GULL

Da jeg våknet i dag var jeg tidlig oppe med å rigge til tv2 sumo, klar for å se Molde ta gull. Tiago og jeg satt spent (jeg var iallefall spent) og fulgte med de siste 15 minuttene. Selv om det ble en liten nedtur varte den ikke lenge. Dagens teknologi er virkelig kommet langt når man kan sitte på andre sida an jorda og føle man tar del i gullfeiringa, og faktisk kjenne på stemninga helt til Argentina.

t-skjorta var så klart på

Og nå kommer det til den delen der jeg skal prøve å være litt ærlig igjen. Jeg skal ikke legge skjul på at det er sånne dager som dette som får én til å tenke litt ekstra mye på det der hjemme, og kanskje kjenne savnet litt. Å se bilder og filmer av Molde i super stemning får iallefall meg til å tenke at det hadde vært fint å vært i Molde i dag ja. Men det er slike situasjoner man må lære takle når man er utvekslingsstudent. Det blir er rar jul, men det blir en erfaring. Når noen nære venner har bursdag, kjenner jeg at jeg gjerne skulle vært der å feiret, men det kommer flere bursdager. Det kommer mange høytider, tradisjonelle dager, og dager der kanskje familie eller venner gjør noen ting man gjerne skulle tatt del i, men det kommer flere sjanser, i tillegg må man tenke på alt de går glipp av som ikke er på utveksling.

Dagen i dag har vært litt tung, samtidig som utrolig bra. Det er jo vanvittig gøy at Molde ENDELIG vinner gull! Og jeg skal love dere at jeg har smilt mye i dag.

Utvekslingsblogger

28/10/11. 20.00

Naa sitter jeg hos ei venninne. Hun gjoer lekser, saa mens jeg sitter her paa datan kan jeg vel like gjerne gjoere noe fornuftig. Som aa skrive blogginnlegg (det andre for dagen. Hvor droeyt er ikke det!?). Mens jeg satt her begynte jeg aa sjekke ut utvekslingsblogger, saa jeg tenkte jeg skulle linke til noen blogger jeg synes er bra.

Sigri i Argentina - oppdaterer ofte, og veldig mye om hva hun gjoer hver dag. Er ogsaa veldig aerlig:
http://sigri-vivalavida.blogspot.com/
Oeyvind i Argentina - oppdaterer ikke veldig ofte, men de som er er morsome aa lese:
http://oyvindiargentina.wordpress.com/
Anja i Venezuela - Oppdaterer heller ikke saa ofte, men de som er er morsomme aa lese:
http://mittlivivenezuela.blogg.no/
Andreas i Brasil - Oppdaterer alt for skjeldent (skjerpings gutt), men naar han slar til, saa slaar han til:
http://andreasibrasil.blogg.no/
Elise i USA - Flink aa opdatere og flink aa skrive:
http://elisetingvoll.com/
Kristin i USA - Flink aa skrive om hva hun gjoer i USA:
http://kristinintheus.blogg.no/
Lars i Argentina - Droy gutt som skriver morsomt:
http://speedolassemanden34.blogg.no/
Hanna i Chile - Skriver ofte og bra om livet i Chile:
http://hannaichile.blogspot.com/
Jon i den Dominikanske Republikk - Beskriver oppholdet veldig bra:
http://www.ta-nitido.blogspot.com/
Frida i Panama - Enda en bra blogg:
http://inpanama.blogg.no/
Astrid i Tyskland - skriver veldig morsomt. veldig bra blogg. Mandens blogg paa AFS:
http://kjekt.blogg.no/
Malene i USA - en veldig bra USA-blogg:
http://maleneiusa.blogg.no/
Vegard i USA(alaska) - blogger ikke ofte, men de innleggene som er er morsomme aa lese:
http://vegardialaska.blogspot.com/
Thea i Brasil - oppdaterer ofte og er veldig aerlig:
http://theaibrasil.blogg.no/
Marte i Chile - burde vel egentlig ikke linke til denne bloggen siden hun ALDRI skriver..  MEN siden innleggene som har vart er superbra, fortjener den en link:
http://marteichile.blogspot.com/

Naa har dere nok fatt litt lesestoff. Maa legge til at jeg ikke leser alle disse jevnlig, leser jo tross alt ikke blogger dagen lang, men disse titter jeg innom naar jeg har tid. Det finnes ogsaa en hel liste over utvekslingsblogger her: http://afs.no/utveksling/bloggliste.asp , der man sikkert kan finne mange flere bra. Jeg har jo saa klart ikke sett gjennom alle.

Beklager innlegg med ae, oe, aa, og garantert mange skrivefeil.

Argentinerne - del 3

28/10/11. 14.25

Har tidligere skrevet om rare og mindre rare saker argentinerne gjør. Nå tenkte jeg at jeg skulle beskrive noen rare situasjoner som er typisk her i Argentina.

• For det første er alle forkjøla hele tiden. Nok en sammenheng på at det ikke er forskjell på mitt og ditt når det kommer til drikke. Det jeg skulle fram til var at de har ingen grenser for hvor de snyter seg. Alle steder tar de fram papir og snyter seg så det høres ut som at de får med seg alt av indre organer. Dett gjør de gjerne midt i timen, når alle er helt stille og læreren står å prater. Eller kanskje plutselig midt i en samtale. Eller under et møte. Ingen hemninger. Merker jeg blir alltid litt klein når folk gjør det sånn rett foran meg. 
• Når man blir invitert på middag til venner så tar man alltid med penger og gir til verten. Som regel mellom 10 og 20 pesos(13-26 kr), men dette får vi alltid beskjed om på forhånd. Dette også om man på en måte blir invitert på familiemiddag. Det er heller ikke flaut å si "ta med 10 pesos" om man inviterer.
• Man gir ikke bursdagsgave når man drar i bursdag til venner. Kun hvis det er en av dine alle beste venner. Da handler man for ca. 20 kr, og spleiser med de som skal gi gave. 
• Når man låner penger gir man alltid tilbake. Uansett om man låner 1 pesos, som tilsvarer 1 kr(1,3 kr presis). 
• Når noen har bursdag (spesielt gutter) er det ikke som i Norge, at man får en dag der alle er snill osv. Nei her er det motsatt. Det er den ene dagen i året man får gjøre hva man vil med bursdagsbarnet. En av "tradisjonene" er at alle stiller seg rundt bursdagsbarnet, mens bursdagsbarnet står med bøyd rygg, og alle slår løs. Også normalt å lage diverse matrører som man kaster på bursdagsbarnet. (jeg skal låse meg inne på dagen min)
• Når man trenger noe, er man plutselig bestevenner. Er man tom for penger på mobilen og "MÅ" sende en melding, er man kjempehyggelig med de som har penger på mobilen, helt til meldingen er sendt. 

Nå har jeg ikke tid til å skrive mer, så da får dere vente i spenning på flere. Det er fredag, og det betyr helg, og helg betyr festligheter. Vet ikke helt hva jeg skal i kveld enda, men jeg vet at det alltids blir noe. Nå skal jeg til ei venninne å sole meg med svømmebassenget og se på katteungene. 

Her er forresten de to andre innleggene om argentinerne:

http://sofieiargentina.blogspot.com/2011/09/argentinerne-del-2.html

http://sofieiargentina.blogspot.com/2011/09/argentinerne.html

Leonardo Da Vinci

25/10/11. 13.00

Jeg går da altså på en skole som heter Leonardo Da Vinci. Skolen har ca. 180 elever, altså en liten skolen. Dette er skole fra det de kaller 1.-6. klasse. Jeg går i 5. her, noe som tilsvarer 1./2.klasse VGS i Norge. Jeg går altså sammen med flest 95'ere siden de starter på skolen ett halvt år før oss, i Norge. Det er også mange 94'ere og noen 93'ere siden mange må gå om igjen året. Jeg trodde på forhånd at det kanskje ville bli litt rart å gå med 95'ere, men dette er noe jeg virkelig ikke tenker på. Det er kun en klasse per trinn. Altså ikke noe A, B, C osv. Leonardo Da Vinci er en privatskole og er av de "dyre". Det koster 400 pesos i måneden, altså ca. 530 kr. Skolen er ikke så veldig streng når det kommer til støy og behandling av skolen, men strengere når det kommer til karakterer(virker det som). På skolen brukes gulvet som søppelkasse og veggene som tegnebrett. Det er aldri stille, og ens bestevenn, ja det kan like så gjerne være læreren. Skolen har også egne hunder. Har ikke helt telling på hvor mange, men tror det er ca. 5. De går like mye inne som ute.

Vi har ikke uniform på skolen, men vi har en t-skjorte og en hettegenser som kan brukes, men dette er noe man kan velge selv. Personlig bruker jeg de nesten hver dag fordi de er superkomfortable. På skolen bruker vi mest daffeklær egentlig, og veldig få bruker sminke. Det er altså et utrolig avslappet forhold til hvordan man ser ut på skolen noe som er digg, og fører til at jeg står opp 20 minutter før jeg må dra til skolen. Det er heller ingen regler for hvordan man skal kle seg.

Jeg starter på skolen kl 07:45. Da møtes hele skolen utenfor, mens vi heiser flagget og alle klapper. Deretter sier kanskje rektor noen ord og avslutter alltid med "Dette er en fin dag for å lære noe", før alle går inn, bråker litt, og så klar for at timen starter. Selv om det er fast tidspunkt på når timene starter og slutter, blir ikke dette overhodet fulgt. Jeg føler vi har mer friminutt enn skole egentlig. Skolen slutter ca. 13:40.

Her er timeplanen min:

Mandag	Tirsdag	Onsdag	Torsdag	Fredag
Kunst 07:45-09:10	Teater/Kunst 07:45-09:10	Matematikk 07:45-09:10	Matematikk 07:45-09:10	Praktisk fag 07:45-09:10
Biologi 09:20-10:40	Teater 09:20-10:40	Engelsk 09:20-10:40	Praktisk fag 09:20-10:40	Praktisk fag 09:20-10:40
Kjemi 10:50-12:10	Språk og litteratur 10:50-12:10	Engelsk/Naturfag 10:50-12:10	Filosofi 10:50-12:10	Historie 10:50-12:10
Språk og litteratur 12:12-13:40	Geografi 12:12-13:40	Naturfag 12:12-13:40	Filosofi/psykologi 12:12-13:40	Psykologi 12:12-13:40
Gym 15:00-16:00			Gym 14:00-15:00

Kunst: Som jeg skrev i det forrige innlegget så vet jeg ikke helt hva dette faget er, siden vi gjør det samme her som i teater.
Kjemi: Her går det for det meste ut på å skrive reaksjonlikninger langt utenfor mitt nivå. Skjønner ikke noe her, skriver bare av tavla.
Språk og litteratur: Tilsvarer altså norsk i Norge. Her skjønner jeg faktisk ofte hva det er snakk om.
Gym: Kan man kalle det gym? De fleste har på seg dongeribukse. Jogger ca 10 metere før vi går kanskje 50 meter. Da har vi varma opp. Så spiller vi baseball resten av timen. Det er kanskje verdens daffeste sport(når man ikke kan det). Jeg skjønner ingenting, har bare skjønt at når jeg treffer ballen med kølla skal jeg springe. Så da gjør jeg det.
Teater: Hva mer kan man si, teater er teater. Forskjellige teateroppgaver. Her har vi feks. laget en film.
Matematikk: Den som sier at matematikk er likt i alle land tar FEIL. Rare saker. Begynner å skjønne litt måten de gjør ting på nå. Nivået er faktisk ganske likt, men de går ikke så grundig inn på ting som i vi i Norge, og derfor aner de ikke hva de skal gjør hvis de får en oppgave som er litt annerledes.
Engelsk: Ikke så veldig overraskende veldig lett. Det som gjør det vanskelig er det er lite snakk på engelsk, men mest spansk, og forstår derfor ikke alltid hva jeg skal gjøre.
Praktisk fag: Her heller har jeg ikke forstått helt hva faget går ut på. Men det vi driver med nå er at hele klassen har forskjellige oppgaver. Min gruppe maler et skur, mens noen andre lager en bil (forskjellig vanskelighetsgrad? neida).

Når det gjelder de vanlige fagene så går det mest ut på at læreren står å snakker, elevene noterer. Vi har ikke bøker i de fleste fagene. Det er også ofte gruppearbeid.

Når det kommer til hvordan jeg henger med på skolen, så må jeg si at der henger jeg ikke noe særlig med. Eneste fagene jeg er med i som normalt( altså gjør oppgaver) er i matematikk, engelsk, teater( mer eller mindre), kunst og praktisk fag. De andre skjønner jeg veldig lite når læreren står å snakker fortere enn jeg trodde det skulle være mulig. Rekker ikke tenke over hva temaet er før de starter på neste tema. Det er ganske slitsomt, og også veldig frustrerende siden jeg føler meg litt "ubrukelig" på skolen. Savner faktisk litt å ha faste rutiner når det kommer til lekser og prøver. Tenk at jeg sier det da! Men dette er iallefall en av grunnene til at jeg nok ikke tar det som tellende. Det blir rett og slett for vanskelig når jeg skal gå realfag. Jeg har aller mest lyst å konsentrere meg om å lære språket (som forresten det går ganske bra med for tiden).

Litt bilder fra skolen. Tror jeg har vist litt før, men likevel.

I klasserommet. Klasserommene er ikke spesielt store, men helt grei

Her ser dere deler av det vi maler

Jentedoen

Skolen og skolegården

Alle klasserommene har hver sin farge

Pultene står alltid hultetibulter(skrives det sånn!? dere skjønner hva jeg mener)

Skolegenseren og skolen

Skolen

Skolegården

Pultene

Har ikke sånn bra bilder av klasserommene osv. Men på skolen i dag så laga vi en kort "reklame"film for skolen. (Gruppa mi fikk 10/10 og 1. plass. Johoo). Når jeg får kjøpt meg en USB-penn skal jeg få overført de to filmene vi har laget og lagt ut så dere får se. 

Hvis dere har noen fler spørsmål ang. skolen er det bare å spørre, så skal jeg svare i kommentarfeltet.

Svar på spørsmål

23/10/11, 18.45


Mamma:

1.Jeg kunne tenke meg bilder og litt om innholdet i din skolehverdag. Hvilke fag har du?

Jeg kan lage et innlegg om skolen ja. Kan jo ramse opp fagene jeg har her da: Biologi, kjemi, språk og litteratur, gym, teater, geografi, matematikk, engelsk, naturfag, praktisk fag, filosofi, psykologi, historie og ”kunsk”(har ikke helt skjønt dette faget, men siden vi har samme lærer i teater går det veldig i hverandre).

Sigri:
2.eg lure veldig på om du har noen planer for sommerferien? korti starte den og kor lenge vare den? har du planer om å komme sørover? eg har nemlig ein liten plan om at dåkk kasnkej kunne komt ein store gjeng ned her, bare ei langhelg eller noe, bodd på hotell og så kunne eg vist dåkk byen og "El Chalten" som e veldig populære plasser :) hehe! ellers så lure eg på om du kan fortelle litt om de beste vennene du har her !

Jeg har så klart veldig lyst å komme å besøke den søteste Sandnesjenta, men vet ikke helt om lommeboka strekker til. Lille meg har litt for mange planer. Men tur til Sandnes, det kan jeg love!
Jeg har mange planer for sommerferien som starter i begynnelsen av desember og varer i tre måneder. I desember skal jeg med familien til Cordoba på konsert med Maná (ukjent for meg også), og senere skal jeg til Brasil med klassen til Paula. Jeg gleder meg sånn! I januar skal jeg meste sannsynlig sammen med venninnegjengen til Paula til et sted ikke så langt unna der vi skal leie en leilighet med basseng. Uka etter skal jeg sammen med familien på et type feriehotell, og i slutten av januar skal jeg forhåpentligvis reise med AFS til nord.
Jeg kan godt fortelle litt om vennene mine, men jeg tar det i et eget innlegg.

Ingeborg:

3.Syns det var et fole bra tips med gulrotkake til vertsfamilien, så det e kult hvis du har en bra oppskrift? I lure på om AFS i din region eller i Argentina generelt e "aktivt"? Feks.: arrangere dem nokken tura eller helga eller kvelda eller nokka?

Jeg brukte denne oppskrifta til gulrotkaka: http://www.klikk.no/mat/spise/article482635.ece , uten appelsinskall. Supergod! Skal faktisk lage igjen i dag.
Når det kommer til AFS i min region så vil jeg på en måte si at det er aktivt. Det er møte hver uke, men det er ikke møter jeg drar på, for det er mer om man har ”problemer”. Ellers var jeg på en sammenkomst i går, og får en gang innimellom beskjed om aktiviteter. Det er ikke veldig mye, men mer enn jeg hadde forventet egentlig.

Marte:

4.i bare lure på om du kan skrive litt om familien din, presentere litt kem dem e eller ka i skal si (detta gjeld selvfølgelig også dyra, sia du har KATT)

Jau, det kan jeg jo gjøre. Tar det også i et eget innlegg. Blir spennende på bloggen framover ja:--)

5.ka e yndlingsmaten din der nede?

Yndlingsmaten min ja.. hva kan det være!? Milanesa er veldig godt da. Det er som et tynt kjøttstykke meg brødsmuler rundt, stekt i ovnen eller panna(med mye olje). Det høres kanskje ikke godt ut da jeg nevnte brødsmuler, men det er jo sånn som er spesielt for Milanesas. Dette spiser vi nesten hver dag faktisk.

6.ka savne du mest av mat som vi har hjemme i Norge?

Savne generelt norsk mat. Maten her er god den, veldig ”barnevennlig”, som jeg liker å si, men må si at den norske er bedre enn man skal ha det til. Savner valdig at maten er krydret. Matretten jeg savner mest må være ris, kylling og Sweet chilli-sause. I tillegg er ordentlig frokost med grovbrødskive og melk et stort mangel her.

7.kordan e prisan i forskjell til Norge?

Mat og ”tjenester” er ekstremt billig her. For eksempel en alfajor, som er en type kjeks/kake, som i Norge garantert hadde kostet minst 25 kr, koster her 3-4 kr. Kjøpte like gjerne 1 kg gulrøtter da jeg skulle handle til kaka, og da måtte jeg betale 4 kr. Startprisen på taxi er 3 kr, og en tur på 20 minutter koster ca 30 kr. Å dra på kino koster meg 30 kr, og en is med to kuler koster 8 kr. Når det kommer til klær og elektronikk er faktisk prisene ganske så like Norge. Altså, det finnes billigversjoner av alt, men om man skal ha OK klær så må man faktisk betale omtrent det samme som i Norge.

8.e det stor forskjell på ungdom der og ungdom i Norge?

Ja, jeg vil faktisk si at det er veldig stor forskjell. I Norge er vi helt klart mer selvstendige, og de fleste er mye mer modne for alderen. Her er det ”kult” å være det de kalle ”gato”, det vi kan sammenlikne med ”løs”. Altså her er det om å gjør å kysse flest personer i løpet av en kveld. Om man har kjæreste gjør jo ikke det noe, sier jo bare at man angrer etterpå. Jeg blir like sjokket hver gang.

9.kordan ser en typisk dag ut for d?

Har faktisk skrevet et innelegg om dette, http://sofieiargentina.blogspot.com/2011/08/en-vanlig-dag.html men kan jo fort ramses opp. Starter dagen kl 07.15 og er på skolen kl 07.45. Er ferdig på skolen kl. 13.40 (to dager i uken senere på grunn av gym). Når vi kommer hjem spiser vi lunsj, og deretter gjør jeg evt. lekse eller øver på spansk før jeg noen dager tar meg en siesta. Kl. 19.30 drar jeg på trenging, og rundt 22.00 spiser vi middag. Etter middag legger jeg meg. Så klart er ikke hver dag lik. Noen dager så har jeg jo planer, men dette er liksom det jeg gjør hver dag.

10.ka ønske du d i julegave?

Hoho, til jul ønsker jeg meg noe kult fra Chile!!

11.og sist med ikke minst, det viktigste av alle mine spørsmål: kor mye savne du me???? (hvis du eventuelt savne me da, he-he)

Jeg savner bestevenninna mi mye. Det er faktisk sant. Det er litt rart å ikke ha noen man kan stole helt på, noen jeg kjenner bedre enn meg selv omtrent og en jeg vet jeg alltid kan sende melding til for å finne på noe sprell med. Så på en skala fra en 1 til 10 må det bli 10/10 ass.

Rikke:
12.i lure på om du har fått d type/vurdere å få d type. 

Jeg har ikke fått meg type, og det er virkelig ikke noe jeg har planer om heller. De argentinske guttene er nok ikke av de mest trofaste guttene.

13.i lure også på om du drakk øl på oktoberfest.

Ettersom jeg synes øl ikke smaker noe særlig, så drakk jeg minimalt.

14.og så lure i på om vi to skal dra til Argentina sommeren 2013.

Ja, veldig gjerne! Men du må huske på at om sommeren er det rett og slett dritkaldt her. Men absolutt jeg er med!

15...og en ting til! Har hørt at det er mye hval å se langs kysten av Argentina. Stemmer dette? hvor må jeg dra får å se det?

Det stemmer. Det kan vi se i sør. Det er også pingviner der. Så da kan vi jo ta oss en tur til sør sommeren 2013 da.

Sara:

16.kor mye savne du å ha spansk me me og hans flatø? 

Kanskje det jeg savner mest av alt! Lett 10/10

Anonym:

17.va du usikker om du skulle reise eller ikke?

Var vel ikke noe usikker, for jeg visste det var dette jeg ville, men husker jeg noen ganger var redd. Jeg husker at det kom sånne øyeblikk der det gikk opp for meg hva det var jeg begikk meg ut på. Jeg var ekstremt redd for at jeg skulle få hjemlengsel og at jeg ikke skulle takle det.
Jeg tror det er veldig normalt å bli litt redd og være litt usikker fordi dette er en veldig stor besluttning å ta. Et år hjemmefra er et år hjemmefra, uansett hvordan man vrir og vender på det. Man vet jo ikke helt hva man har i vente, og da virker ting usikkert og skummelt. Jeg klarte egentlig aldri å glede meg 100% før jeg fikk vite familien. Da ble alt plutselig mer sikkert og jeg kunne se mer hva jeg gikk til, og derfor klarte jeg å glede meg. Men så klart, man må jo være sikker på at det er dette man vil, og ikke gjøre det andre årsaker. 

Amalie:

18.Jeg lurte litt på om hvordan det går på skolen, altså fagene. Hvordan skoleuka de ser ut og om det er vanskelig å henge med!

Jeg skal lage et innlegg om dette nåJ

19.har du noen tips om hvordan man får året godkjent. (lånte du bøker før du dro, som i norsk, matte, historie, naturfag osv.) Føler du at du henger litt etter. Er heller ikke spesiellt god i spansk... Skjønner bare noen få ord i en samtale, om jeg er så heldig.. 

Jeg skal ikke ta året som tellende og derfor ikke helt riktig person å spørre, men likevel så vet jeg jo litt. Her er skolesystemet annerledes, altså jeg har 3 måneder sommerferie, og det blir derfor ikke mye skolegang. Det er veldig forskjellig fra skole til skole i Norge hva de synes om denne saken. Min skole for eksempel er veldig behjelpelig, men jeg har som sakt selv valgt å ikke ta det som tellende. Men jeg vet i alle fall litt om hva man kan gjøre for å ta det som tellende. Det er klart at man virkelig må ville det og være klar over at det er hard jobbing som skal til. Om man har en god innstilling tror jeg ikke det er noe forskjell om man drar til usa eller annet land. Her er i alle fall noe man kan gjøre:

-      Matematikkurs. Det går jeg faktisk på nå. Ikke fordi jeg trenger det, men fordi jeg har lyst siden matematikken her er ganske annerledes her. Nå går jeg gjennom R1 pensum, altså samme pensum som jeg skal ha når jeg kommer hjem.

-      Man bør nok ikke ta realfag om man skal ta det som tellende.

-      Man kan ta med de bøkene som er nødvendige fra Norge. Jeg vil ikke anbefale og velge å bruke året på å sitte med norsk skolearbeid, men er det det som må til for at man kan reise, hadde jeg lett gjort det også.

-      Når man kommer hjem tar man spanskeksamen som privatist og får dermed 5 timer mindre i uka, noe som fører til 5 timer der man kan jobbe med andre fag.

Må også legge til at man ikke trenger å være noe flink i språket før man drar. Jeg var seriøst elendig i spansk før jeg dro. Jeg satsa ikke noe særlig på spansken før jeg dro, siden jeg visste at jeg kom til å lære meg det. Spansken man lærer på skolen er også veldig forskjellig fra den man bruker. Alt blir annerledes når man plutsleig skal praktisere det.

På høyre side har jeg linket til noen blogger. Sigri og Øyvind er også her i Argentina, og de skal ta det som tellende, så det går ann å høre med de om de har noen tipsJ

Maaat.

Har forresten lagt merke til at dato og tidspunkt noen ganger er feil når jeg publiserer innlegg, så fra nå av skiver jeg dato og tidspunkt øverst i Argentinsk tid. 

2 månder

I dag er det hele to måneder siden jeg kom hit til vakre Argentina. Det gikk plutselig opp for meg at denne andre måneden har gått ekstremt fort. Det er nesten litt obligatorisk å ha ett innlegg hvert månedsjubeleum. Og i den sammenheng skal jeg prøve å være 100% ærlig med dere. Når jeg går gjennom utvekslingsblogger er det nesten kun positive innlegg om hvor fantastisk alt er, inkludert min egen. Og ja, det er helt fantastisk å få lov å reise på andre sida av verden, få venner her, leve et normalt liv her, komme inn i en annen kultur, lære et nytt språk og ha opplevelser jeg vil huske livet ut. Men det er heller ingen dans på roser som det kanskje kan virke som. Jeg sier ikke at det ikke er sant når jeg skriver at jeg stortrives og har det topp, for det er helt sant, men på bloggen så kommer jo så klart bare overflaten fram.

Akkurat som hjemme i Norge, er det dager som man skulle ønske aldri sluttet, mens andre man helst skulle ønske sluttet før den starta. Det er sånn livet er, opp og ned hele tiden. Men når jeg tenker meg om, hadde det faktisk vært ganske så kjedelig om det hadde vært rett fram hele tiden.

En liten kommentar her kan faktisk gjøre dagen min, enten i positiv form eller negativ. I dag fikk jeg for eksempel kommentaren ”Hun forrige utvekslingsstudenten lærte språket fortere enn deg”. Det er sånne type kommentarer man helst ikke vil høre, samtidig som det gir meg et lite kikk om at nå må jeg virkelig få fart på språklæringa. Dagen ble imidlertid ”reddet” av at det var full diskusjon i klassen om hvordan jeg kunne få blitt med på helgas bursdagsfest(den skal være i nabobyen, og man får ikke lov å reise alene før etter 6. mnd). Det er så ekstremt lite som skal til før det hele snur. 

Det er ikke noen tvil om at de er veldig direkte, og derfor kan det komme veldig mange kommentarer, positive og negative. Jeg har nok enda ikke helt lært meg hvordan å takle dette siden jeg kommer fra en kultur der man ikke forteller hverandre negative kommentarer. Når jeg tenker meg om er vi heller ikke noe særlig flinke på positive kommentarer heller, hjemme i Norge.

Etter en stund er man jo ikke lengre ny og spennende, og man begynner å se hvem det er som er ens venner, og hvem som ikke er det. Det er lett ikke å tørre å si ifra når man ikke blir behandlet som man fortjener. Det har jeg virkelig ikke vært, men etter en utrolig støttende samtale med Paula har jeg bestemt meg for å vise at jeg er Sofie med bein i nesa som ikke lar seg pille på nesa. Og tro det eller ei, det har virkelig hjulpet.

Jeg poster dette innlegget fordi jeg synes det er viktig at de som skal ut og reise, også faktisk de som er ute, ikke skal tro at om de her en dårlig dag, så er man en type ”dårlig student”. Det er helt normalt og skjer med ALLE. Derfor synes ikke jeg at man skal være ”flau” over at man noen ganger er litt lei seg. Det er jo klart at man ikke skal dele alt med alle på bloggen, men kanskje jeg skal dele litt mer. 

Deler av dette innlegget er skrevet for en stund siden, så "i dag" stemmer ikke, men tankene er de samme. 

AFS

For meg var det aldri noen tvil om hvilken organisasjon jeg skulle reise med, og det med god grunn. Har hittil ikke hatt noen dårlige opplevelser med organisasjonen.

AFS er verdens største og eldste utvekslingsorganisasjon som sender ut studenter til over 50 forskjellige land. AFS er en frivillig organisasjon, og rundt i verden er det ca. 30.000 frivillige i de forskjellige lokallagene. Det er kun de som jobber på hovedkontoret som får penger for arbeidet. Vertsfamiliene får ikke penger for å ha en student boende, noe som viser at det er studenten familien er opptatt av, ikke pengene. AFS har fred som formål og ønsker å oppnå dette gjennom å legge til rette for større forståelse og mer kunnskap om andre kulturer.

Søknadsprosessen:
Her var det masse ark som skulle fylles ut. Var veldig mye som skulle skrives under på, fylles ut og ordnes. Men ettersom jeg har skjønt er at det er ganske likt i alle organisasjoner, og at det så klart er en grunn for at alt dette måtte fylles ut. Noe som AFS kunne vært bedre på var at det var noen steder var det litt uklart hvem som skulle skrive under, og hva vi skulle skrive, så det ble noen returer. Men når det er sakt, var AFS svært behjelpelig når jeg hadde spørsmål. Under søknadsprosess var det lett å få kontakt med de, enten per telefon, eller mail. De var veldig flink til å svare på alle spørsmål.

Under søknadsprosessen hadde vi også et intervju der to stk. fra AFS kom å snakket med meg. Det var mye repetisjon av det som jeg hadde skrevet på søknaden, men dette var nok for å få et ordentlig inntrykk av meg som person. Itillegg snakket de med foreldrene mine og kunne svare på spørsmål. For dere som kanskje er nervøs før et slikt intervju har ingenting å bekymre dere for, det var så koselig som bare det.

Etter en god stund venting fikk jeg endelig svar på søknaden at jeg hadde fått plass i Argentina i form av brev.  Husker egentlig ikke når på året dette var, men jeg tror det var litt utpå nyåret.

Aktiviteter med AFS:
Før vi dro hadde vi en obligatorisk preorientering i april sammen med alle som dro fra Møre og Romsdal. Dette var en helg med masse forberedelser, læring og leker. Fikk også mulighet til å bli kjent med alle som skulle dra, og det er også samme gjeng som skal på reorientering når vi kommer hjem, noe jeg ser fram til. Denne helga var utrolig artig, og jeg lærte utrolig mye som jeg har tenkt mye på her.

Ellers har AFS møter en gang i måneden (iallefall i lokallaget i Molde). Før jul er det studentene som har vært ute som forteller om landet de var i, mens etter jul, er det studentene som er utvekslingsstudenter i Norge(Molde) som forteller om sitt land. Her blir man også kjent med mange som er i "samme situasjon".

Ventetid fram til avreise:
Fikk vite rundt påsketider den endelige avreisedatoen. Dette synes jeg er veldig bra, med tanke på at flere andre organisasjoner ikke gir beskjed før 1 uke før. Når jeg fikk bekreftet plass fikk jeg passord til AFS sine hjemmesider der det ble lagt ut informasjon og der vi som skulle reise kunne snakke sammen. ca 1 gang i måneden ble det lagt ut informasjon til et hefte som heter " på reisefot" der det sto en del om hva man måtte forberede seg på. Ellers var det jo bare å vente på familie. Jeg fikk vite min familie ganske sent; i juli. Husker jeg var litt stressa, men etter å ha snakket med hovedkontoret var det visst ikke noe å bekymre seg for. Beskjed om familie fikk jeg i form av mail.

AFS i Argentina:
Jeg har enda ikke hatt noe særlig med AFS å gjøre her enda, men det er lett å merke at det er nok en del bedre i Norge. Da vi kom hadde de stelt i stand en bra ankomstleir i 2 dager. Leiren var absolutt bra. Her i Rio Cuarto har vi også et lokallag som har litt aktiviteter. Alle får en egen kontaktperson. Har hatt litt problemer med at kontaktpersonen ikke vet noe særlig, men da har hun iallefall gjort det hun kan for å finne ut av det.

Alt i alt vil jeg si at så langt på min reise har AFS gjort en veldig bra jobb. Jeg har ikke noe særlig å utsette. Det eneste er kanskje at jeg skulle ønske vi her, som i Norge, hadde fått en kontaktfamilie og ikke bare en kontaktperson. Dette fordi jeg kunne godt tenkt meg å komme litt inn i en annen familie for å se litt mer forskjeller innenfor kulturen.
 AFS er virkelig en seriøs organisasjon der man alltid får svar om man lurer på noe. Det jeg setter mest pris på med organisasjonen er at vi norske reiste sammen noe som gjør at jeg har fått kontakt med mange som er i samme situasjon. Jeg setter også pris på at det er et lokallag der jeg er og de forskjellige aktivitetene AFS her både i forkant, under og etter reisen. Det aller beste er nok de gode forsikringene AFS har, og det at det er en frivillig organisasjon, at ingen tjener på å ha studenten boende.

Så til alle dere som skal reise i framtiden vil jeg anbefale AFS på det varmeste.
Her er hjemmesida: http://afs.no/ Og her er link til søknadskjema: http://afs.no/afs/portal.asp

Husk at om dere lurer på noe kan dere spørre her: http://sofieiargentina.blogspot.com/2011/10/sprsmalrunde.html  Tror jeg svarer på spørsmålene til helga, når jeg får tid.

Refrio

Nå har forkjølelsen kommet igjen. Egentlig ikke så overraskende ettersom her deles det på alt og alle er konstant syk. Skal si immunforsvaret får brynt seg. I dag er Paula i Cordoba så jeg ble med lillesøster, Maja, i parken sammen med venner og spilte kort og snakka. I dag var det nemlig kjempevær. Deilig å få litt sol på kroppen ja. Det er det vel kanskje ikke for mye av i Molde nå?

På fredag dro hele klassen min og klassen over på universitetet for å høre på et foredrag. Jeg har vel hatt artigere timer i livet. Det var det flere som også synes tror jeg, ettersom det ikke bare var vi ungdommen som sov, men også voksne folk. Og det ble det jo litt latter ut av, så da var det kanskje ikke så ille likevel?! Uansett, bussturen til universitetet var uansett verdt all kjedsomheten. Skolen har nemlig en egen buss, så da pressa vi alle inn i bussen, satt musikken på full guffe og alle sang med. Føltes som en road trip bare med masse folk. Sånne øyeblikk som er så utrolig artige.

Meg og Jose! Vi er så kul!!!!

Ines, Maca og meg på skolen

Etter skolen dro jeg til ei i klassen. Vi driver nemlig å filmer inn en liten film til et skoleprosjekt. Artig at det endelig er noe jeg faktisk kan bidra med på skolefronten. Jeg spiller superhelt, og har kjempelekre klær på meg. Høydepunkt da jeg tok buss i disse klærne. Har jeg ikke fått nok blikk før, fikk jeg det iallefall da. Kanskje jeg legger ut filmen når den er ferdig.

Nabi, som hun heter, bodde i 9. etasje i en boligblokk så da måtte jeg selvfølgelig ta bilde av utsikten.

Dette er da byen min

Husk at dere fortsatt kan stille spørsmål til spørsmålsrunden om dere lurer på noe. her: http://sofieiargentina.blogspot.com/2011/10/sprsmalrunde.html

Været

Herregud. I dag var det helt sinnssykt vær. Så sykt at det fortjener et eget innlegg. Da skolen var ferdig sprang alle ut for å se på lyn og torden som det var. Jeg har jo sett det før og synes egentlig det var mest skummelt så jeg holdt meg innendørs. Plutselig kom det et skikkelig skybrudd. Dere i Norge har missforstått ordet av skybrudd. Det som kommer i Norge er bare litt duskrein i forskjell. De som var ute, uansett hvor nærme inngangsdøra de var ble GJENNOMVÅT. Så begynte det å hagle også. Ikke sånne små pinglekuler som i Norge, men mer på størrelse med store klinkekuler. Bilturen som vanligvis tar 5-10 minutter tok i dag 35 minutter. Alle veiene var oversvømt på 3 minutter. Egentlig så kjørte vi ikke bil hjem, men båt. Tok noen bilder da jeg kom hjem, men foreslår også at dere tar en titt på bildene og filmene her for å skjønne hvor sykt det var.  http://www.lavoz.com.ar/ciudadanos/temporal-lluvia-piedras-afecto-ciudad-rio-cuarto

Hahah, dette hørtes nok mer dramatisk ut enn det var, men for meg som bare er vandt til litt småregn, ble dette en skikkelig opplevelse!