torsdag 6. september 2012

Hjemme


Og plutselig var jeg hjemme, og de kjentes ut som jeg aldri har vært borte...

Nå har jeg vært hjemme i allerede over en måned. Tia flyr, akkurat som den gjorde i Argentina. Har lenge hatt planer om i skrive et lite siste innlegg, men det høres sikkert litt overdrevent ut, men det har faktisk ikke vært et ledig minutt.

De siste dagene i Argentina var triste og rare, men samtidig veldig fine. Jeg hadde så mange å ta forvel med, og det er ofte da man faktisk skjønner hvor mye disse menneskene betyr for deg. På bussterminalen møtte hele klassen min opp, hele familien min med tanter og onkler, og flere andre gode venner. Ja hele terminalen var faktisk full! Mange hadde med gaver og skrevet fine kort til meg. Det gikk da opp for meg hvor mye disse fantastiske menneskene har betydd for meg. Jeg ble helt overvelmet, og skjønte ikke helt at alle faktisk brydde seg så mye om lille meg. At jeg hadde satt såpass dype spor.
Meg og David som tok turen fra Cordoba kun for å ta forvel med meg. (fotografen)

Min fantastiske familie og fine venner rett før jeg dro 

En stor og god klem fra Maru

En av "gjengene" jeg var i

Bestevenninnene

Beckie, min kjære Beckie

Ale som også kom langveisfra for å si hadet

Min kjære, kjære familie

Jentene i klassen. Hadde ordnet flagg til meg

kleming

Her hoppet de runt meg og sang "Sofie skal ikke dra, ikke dra, ikke dra"

Fikk beskjeden "når går bussen" og jeg brast ut i gråt. 

Gråtkvlat vinker jeg fra bussen

Legg til bildetekst

Turen gikk deretter videre til Buenos Aires der jeg møtte alle de andre studentene. Gjensynsgleden mellom oss norske, spesiellt meg og Sigri var så klart stor. Selv om jeg i forkant var litt negativ til leiren i Buenos Aires, så jeg i ettertid at dette var virkelig nødvendig. Det hadde blitt for brådt å dra direkte, druknet i mine egne tårer, tilbake til Molde for å ha det lykkeligste øyeblikket i livet mitt. I Buenos Aires fikk vi samlet oss litt, snakket sammen, og bare skappa litt av. Vi hadde en del aktiviteter, i tillegg til en liten rundtur i Buenos Aires. 











Og til slutt var jeg hjemme i Molde igjen. En lang reise. Gleden var uendelig stor da jeg sprang inn i annkomsthallen, og alle mine venner sto der i mariusgenser og med champagne, og min finefine familie sto klar med både norske og argentinske flagg. Jeg kastet meg rundt halsen på alle. Den lykkefølelsen jeg hadde da, den er ubeskrivelg. 

Nå blir det nok ikke noe mer blogging, så om noen har noen spørsmål kan dere eventuelt sende de på mail:-)

lørdag 14. juli 2012

Siste kveld

I morgen er dagen. I morgen reiser jeg fra Rio Cuarto. Jeg kan ikke tro det. Selv om det blir fantastisk godt å komme hjem, har jeg ikke lyst å reise herfra enda. Det å se at det er så mange folk som bryr seg om meg her gjør meg helt rørt. Jeg har vært så heldig!
Blir ikke noe langt innlegg nå. Jeg skal pakke ferdig, ordne noen gaver, før det blir alt for mange avskjedsfester, og sammenkomster.
For de som lurer ser reiseruten min slik ut:
Søndag kl 22.00 går bussen til Buenos Aires.
Mandag morgen kommer vi fram til Buenos Aires.
Mandag og tirsdag skal det være en AFScamp.
Onsdag kl 11.00 går flyet fra Buenos Aires. 14 timer til London.
Så har vi 40 min i London flyet går til Oslo, der jeg lander kl 11.00.
I Oslo venter jeg noen timer, til flyet til Molde går kl. 14.45, og kl 15.40 lander jeg i Molde.


(vet ikke hvorfor, men får ikke til å laste opp bilder.)


tirsdag 10. juli 2012

Fem dager

Jeg har ikke ord. Vet ikke helt hva jeg skal skrive. Vet ikke helt hva jeg føler. Jeg har fem dager igjen i Rio Cuarto. Jeg har begynt å pakke, men skjønner ikke at det er fordi jeg skal hjem. Alle spør meg hvordan jeg har det, om jeg er trist. Såklart det er trist å skulle dra herfra, men helt ærlig så skjønner jeg det ikke. Livet går jo fortsatt som normalt. Er med vennene mine og familien min, hele tiden. Eneste forskjell er den der typiske "åh, vi må finne på noe før du drar". Joda, hyggelig at du vil finne på noe, men ettersom vi ikke har snakket sammen på 3 måneder, blir det nok å prioritere de nærmeste. 
Husker det som om det var i går. Da jeg kom til Argentina og tenkte "herregud, 11 måneder er lenge. De kommer aldri til å gå". Vel, nå er jeg her, nesten 11 måneder senere, og tenker "hvor ble det av tiden?". 
Det er ingen tvil om at jeg har hatt det mest lærerike, utfordrende og spennende året. Det har uten tvil vært det beste året i mitt liv! 


fredag 29. juni 2012

Siste skoledag

I dag hadde jeg min siste skoledag her i Argentina. En utrolig rar følelse. Trist følelse. Har jo tilbrakt store deler av året mitt, og har jo vært veldig viktig for meg. Det er jo der jeg har blitt kjent med de aller fleste vennene mine. Der jeg har lært det meste av språket. Der jeg har så ufattelig mange minner fra.
Min andre skoledag. 

På skolen var det ALDRI stille

Malergjengen

Noen av mine klassekamerater 

Rektor synger karaoke

Karaoke
Min fine, crazy klasse
Selve skolen har jeg likt veldig godt. Det er en veldig liberal skole, og vi har alle et godt forhold til ledelsen. Ettersom det kun er mellom 150-200 elever kjenner ledelsen til hver elev, og deres situasjon. Det er en skole der det alltid her høyt støynivå. Mye tulling, og ALLTID musikk. Alt det rare vi har gjort dette året jeg har vært her, det er mye det.
Det jeg kanskje ikke har vært så fornøyd med er en del av lærerne som ikke har brydd seg noe særlig om oss utvekslingsstudentene. Ikke hatt forståelse for at vi ikke kan språket, eller kanskje ikke skjønner faget/temaet. Føler jeg har blitt litt "missforstått" av en del lærere. Skulle ønske de kunne ha lagt litt mer tilrette for oss, at vi kunne fått litt lettere oppgaver. For selv om vi er fra andre land, betyr det ikke at vi ikke vet noe som helst. Dette gjelder jo så klart ikke alle lærere, og alle fag. Noen lærere har jeg vært utrolig fornøyd med, og fått ett godt forhold til.

I dag fikk jeg sagt hadet til de fleste lærere, og ledelsen på skolen. Siden jeg fortsatt har to uker her, så regner jeg med å møte på de fleste av vennene mine igjen.
Delfi, Luli og meg i gangen på skolen

Meg foran skolen

Utvekslingsstudentene. Lenart, Sarah (begge fra tyskland) og med

Oss sammen med lederen på skolen

Ricky som jobber på skolen! fantastisk mann

En av mine favorittlærere, Manu

Skolen
 Kan virkelig ikke tro jeg ikke skal tilbake hit. Herregud som jeg kommer til å savne skolen min!

tirsdag 26. juni 2012

Juni

HERREGUD! Jeg er nå inne i min siste skoleuke. Jeg har under tre uker igjen i Rio Cuarto. Jeg kommer hjem om 24 dager! Hvor ble tida av?
Jeg har ikke tenkt så alt for mye på at jeg har lite tid igjen. Har liksom ikke villet stresse. Og blir også alltid i litt dårlig humør av å tenke på at jeg har så kort tid igjen. Men nå, nå er det jo så vanvittig kort tid igjen! Jeg ser jo på facebook at mange allerede har kommet hjem, og nå begynner vel å skjønne at snart  er det også min tur. Det er jo mange som spør meg om jeg gleder meg til å komme hjem. og ja, det gjør jeg. Jeg gleder meg vanvittig mye å komme hjem til fine Molde, til familien min og vennene mine, som jeg er så glad i . Men når jeg kommer på at det at jeg skal dra hjem betyr faktisk at jeg skal dra herfra gruer jeg meg veldig. Dette er jo også hjemme! Det kommer til å bli helt forferdelig å si hadet til alt som har blitt så kjært. Ikke minst vertsfamilien min. Så der er med litt blandede følelser jeg drar hjem. Gleder meg til å komme frem, men gruer meg til å dra. 
Jeg prøver å utnytte tiden så godt som mulig, å bruke den med de menneskene som har betydd noe for meg i løpet av året. I helga var dro jeg sammen med ei av mine beste venninner her, til Córdoba, som er hovedstaden i provinsen jeg bor i(med samme navn). 
Meg og Cata


Meg, Agus og Cata
I Córdoba dro vi på shopping og gikk rund for å se byen. På kvelden møttes vi med Agus, venninne fra Rio Cuarto som studerer i Córdoba, for å spise, og deretter i en bursdagsfest. Var der kun fredag til lørdag, men de to dagene var utrolig koselige.

Ellers har jeg:

og Cami spist pølse

Vært med gale folk

Vært med Ampi

Begynt å  bruke rød lebestift


fått alle andre til å bruke rød/rosa lebestift

Vært i avskjedsfest for Mateo som skal 1 måned til England

Hengt med Beckie
Nå har jeg tre skoledager igjen. Så har jeg to uker med ferie. Hva jeg skal i de to ukene vet jeg ikke helt. Men en ting er sikkert, de kommer nok til å gå FORT!

lørdag 9. juni 2012

Musikk

Som dere kanskje har merket har det blitt mindre og mindre blogging, og det kommer nok ikke til noe bedre. Nå er det kun 5 uker igjen, og de skal jeg nyte her! Jeg har allerede måttet sagt hadet til noen venner her, noe som var veldig rart. På mandag skal jeg sende 10 kg hjem til Molde med ting jeg ikke trenger mine siste 5 uker, + litt gaver. Så i dag var jeg i byen for å handle inn gaver til familyen i Molde. Da begynner jeg faktisk å skjønne at det går mot slutten. En rar følelse. En følelse av at jeg har klart noe. At jeg kan være stolt av meg selv. Men samtidig trist. Trist at det mest fantastiske året jeg har hatt snart er over. At alt jeg har tilpasset meg ikke skal gjelde lengre, og må på ny lære meg å tilpasse Norge. For ja, jeg tror, om ikke like vanskelig, at det blir en liten jobb å tilpasse meg det Norske livet igjen. Alt er jo så annerledes her!

Ellers har jeg en spillerliste på Spotify med musikken vi hører på her, så for de som er interessert kan jo sjekke den ut.
ARGENTINA!!
De sangene vi hører mest på er:
Fuiste tú
Bailando por ahi
Siempre me llama
Aprovecha
Ven conmigo
Chica sexi
yo te esperare
Te pido perdon

I dag er det 10. juni, og hva betyr det? Jo, min fantastiske paps fyller år!
Pappa og meg i New York - en fantastisk tur
Gratulerer så mye med dagen, verdens beste paps! For det er du altså:-) Skulle gjerne blitt med deg en tur på Skihytta i dag, etterfulgt av marsipankake, men det skal vi nok få nok av når jeg kommer hjem. Tusen takk for at du har gitt meg muligheten til å dra på utveksling. Jeg er superglad i deg!

lørdag 26. mai 2012

18 år!!

23. mai var slik:
Bursdagskake kl 00.00 

Det blir ikke bursdag uten damekake, og i år var det jeg som måtte bake!

Jentene fra klassen, og klassen under, noen gutter + de nærmeste vennene kom å spiste kake



Hadde overnattingsbesøk av Ampi natt til bursdagen min. Da klokka slo tolv, ble det kake med 18 lys på. Fikk fine gaver av familien. Skoledagen startet med at hele skolen sang bursdagssang for meg. Siden jeg ikke trenger å ha engelsk, var jeg tidlig ferdig, og Ines ble med meg hjem etter skolen for å hjelpe til med å lage kake. Snakka med mamma, pappa og Rikke på skype. På ettermiddagen kom de nærmeste vennene ++ (var vel rundt 20 stk som kom innom) hjem til meg for å spise kake.
Hadde en kjempefin dag. Så klart rart å ikke være hjemme på en dag som dette, men det var veldig gøy å få oppleve å feire bursdagen her.
Nå er jeg klar for å dra ut for første gang som attenåring. det blir gøy!