Språket

Nå har jeg jo snart vært her i 8 mnd. så da burde vel språket være på plass. Er det det? 

Hvordan jeg føler det går med språket går veldig opp og ned. Veldig likt som følelsesmessig, og ofte er det en sammenheng. På slutten av sommerferien var jeg skikkelig på topp. Jeg følte jeg var verdensmester i spansk, og kunne alt, og tenkte at "nå, når jeg begynner på skolen kan jeg gjøre alt!". Det tok jeg meg vann over hodet. Kom på skolen og fikk litt sjokk. Jeg skjønte jo så og si ingenting. Ikke nok med at de har hatt feks. filosofi i mange år, og jeg aldri har vært borti det, så er det mange ord som ikke finnes i ordboka, og om de finnes så har de som regel en annen betydning. Det er veldig vanskelig å lese tungt stoff, og jeg ble veldig skuffet da jeg hadde forventet at jeg skulle klare det mye bedre. Som person er jeg ganske streng med meg selv, og blir sjeldent fornøyd, så da blir jeg veldig lei meg om det er noe jeg ikke får til. Dermed ble det en ganske stor nedtur da jeg begynte på skolen. Jeg prøver jo å fortelle meg selv at når til og med argentinerne sliter med å forstå tekstene, ville det jo vært rart om jeg skulle klart det uten problem. Men jeg vil jo så gjerne. 

Når det kommer til hverdagslig språk, så er det ikke noe problem. Det er jo veldig vanskelig med alle verbene og den kompliserte spansken. Men jeg gjør meg forstått, og forstår så og si alt som blir sagt. Jeg sier ikke at jeg alltid snakker riktig, men jeg prøver så godt jeg kan. 

meg og mine venner

Jeg føler fortsatt jeg mangler mye. Jeg har lyst å bli mye tryggere når jeg skriver og når jeg snakker. Nå snakker jeg, men er alltid redd for at det ikke er rett. Ordforrådet mitt er jo selvsagt mye bedre, men man får jo aldri nok. Derfor bestemte jeg meg for å starte med spanskklasser. Når jeg først er her for å lære meg ett nytt språk, så vil jeg lære det ordentlig. 

Jeg får høre at jeg har en ganske god uttalelse, og det er veldig gøy. Det som gjør meg mest glad er når noen ikke hører at jeg er fra ett annet land. Altså hvis jeg snakker mye så hører de jo det, men noen ganger helt i begynnelsen av en samtale så har noen trodd jeg var herfra. Da blir jeg skikkelig glad. 

Kort sagt, språket går bra, men grammatikken skal bli bedre. Jeg klarer å si alt jeg vil, noen ganger litt krunglete, og skjønner så og si alt.