Argentinerne - del 4

• Guttene bruker ikke parfyme, men sånn deodorant-spray på hele kroppen, hele tiden. Lukter minner meg om en guttgarderobe på idretten. 
• Har ikke julekalender
• Feirer ikke advent
• Har ingen døgnrytme. Sover når det passer seg
• Torskeskjegg, Geiteskjegg og rottehale er supermoderne. Dyreinspirerte gutter ja. 
• Kaller alle som er litt større gordo/gorda. Gordo betyr altså feit. 
• Forelskelse kommer fort, og går like fort over
• Kommer som regel hjem kl 06 om morgenen i helgene. 
• På fester er det cumbia og reggaton som spilles på høytalerne, mens på iPod(ok typ ingen har iPod, men MP3) er det typ Pitbull og David Guetta. 
• Humoren er slem. Kødder med ting som ikke er morsomt, og vanskelig å forstå
• Kommenterer alt
• Vet lite om verden
• Spiser usunt, men likevel veldig lite
• Alt er frityrstekt
• På apoteket selges brus og godteri
• Bruker øyenskygge i alle regnbuens farger
• Ekstremt upunktlige. Kommer som regel 1 time for sent. uansett hva det er. 
• Alle er lav. jeg er høyere enn de fleste gutta
• Alt koster penger
• Når det kommer til matematikk på skolen, så ser ikke folk på den før de leverer den inn. vet liksom at de ikke får til noe. Måtte le litt i dag da have prøva var avkryssing, og halve klassen dro uten å i det hele tatt vite at det var rett/galt.
• Alle er ELENDIG i engelsk, men nye folk skal alltid snakke engelsk med meg fordi de tror jeg ikke kan spansk
• Rykter spres fort
• Maten er helt ukrydret 
• Kjøttet er ekstremt godt 
• Melka har holdbarhet i mange måneder
• Tror alle norske kan Tysk. Jeg spiller med

Mulig jeg har skrevet noen før, men det husker verken jeg eller dere uansett. Har det relativt travelt om dagen. Er en del sammen med de andre AFS-studentene, men også deres venner. I tillegg er det helt i slutten av skoleåret og mye arrangementer i forbindelse med det. Har skrevet ett innlegg om egresoen(graduationpartye) jeg var på på lørdag, men fikk ikke lastet opp bilder, så det ligger klart på vent. Skal også på en egreso på fredag og onsdag. Gleder meg. Ellers så har jeg det fint om dagen. Begynner virkelig å se på dette som mitt hjem nå. Merker at norsken og engelsken blir dårligere. Glemmer hele tiden ord. Men det er vel et godt tegn. 

Smil

Har akkurat hatt en fantastisk time. Sigri, som bor i El Calafate, er på klassetur, og i dag kom hun innom Rio Cuarto for å spise. Da hun sendte melding om at hun skulle komme hoppet jeg bokstavelig talt i taket på skolen. Hoppa rundt og smilte som aldri før. Selv om jeg kun har tilbrakt 24 timer med Sigri (da vi dro hit), så føles det mye lengre. Vi snakker jo veldig mye sammen både på melding, skype og Facebook. Det er jo klart det er godt å ha noen som er i samme situasjon, og også noen som er i samme land som alltid er å få tak i på telefon når det trengs.

Sigri klar for å dra videre. Egentlig lyver bildet, for hun ser glad ut, men egentlig vil hun være igjen i Rio Cuarto

En del av reisekameratene. Til Høyre er søsteren til Sigri

Søte, Søte, Sigri

Fantastisk møte

Det var så utrolig godt å snakke med henne "live" igjen. Vi snakka i ett sett, på innpust og utpust. Var også gøy å møte alle personene jeg bare har sett bilder av og hørt om. Gleder meg utrolig til jeg skal møte Sigri igjen i April, da vi skal på reise med AFS til Nord. Har også så klart veldig lyst å dra å besøke henne i El Calafate, men det blir det nok dessverre ikke noe av.

Skoleinnspurt

Om dagen er der veldig morsomme dager på skolen. Eller ikke. Det er virkelig helt i innspurten av skoleåret, og det er kun 8-9 dager igjen før 3 måneder sommerferie. Som vi alle kjenner til fra Norge så har lærere en ting for å legge alle prøvet til samme tid. I dag var det prøve i 3 av 4 skoletimer. Jeg fikk dra en time før, så det klager jeg ikke på. Ellers har også mange av lærerne allerede tatt fri, og det resulterer i 0 skole i morgen. Tommel opp.

Dagens tidsfordriv mens klassen hadde prøve om "video Arte". Synes det var litt kunst over dette

I dag fikk jeg faktisk velge om jeg ville ha denne prøven om "video arte". Joda, siden en del av prøven var avkryssing, skader det vel aldri å prøve. Jeg skjønte alt som sto på prøven (utrolig nok), men siden jeg ikke hadde øvd noe, hadde jeg jo ikke peiling på svarene. Litt kryss rundt om kring, så satser jeg på at jeg kanskje klarer å få en 2'er. Det hadde vært fint da.

Siden det ikke er skole i morgen skal jeg møte ei jente i klassen i kveld. Vi skal dra å se på "Breaking Dawn". Gleder meg til å se den, og krysser fingrende for at den ikke er dubbet. Dessverre er nok ikke oddsene på min side der nei. Snart skal jeg også dra møte Gabriela fra AFS. De har så god is her i Argentina, at det blir fast gjøremål når vi AFS'erne møtes.

På mandag skal alle AFS'erne møtes. Vi skal alle ta med litt mat  fra hjemlandet vårt. Derfor må dere hjelpe meg, siden jeg her har glemt alt om hva vi spiser i Norge. Hva er en typisk norsk matrett jeg kan ta med meg? Det må være noe som enten kan varmes i mikroen, eller spises kaldt. Det kan også være en dessert, men helst mat. Hjelp meg!

Må også få sakt hvor utrolig koselig det er å få kommentarer. Spesielt på innlegg som er litt personlige og ærlige. Da føler jeg ikke bare at jeg skriver til meg selv:-)

Språket

Oioi, her kommer det to innlegg på en dag! Dette er vel og merket skrevet for noen dager siden, men det gjør ingen forskjell.

Tenkte jeg skulle skive litt om et tema som det blir snakket mye om, språket. Det er ingen tvil om at språket er nøkkelen til alt. Å ikke forstå og heller ikke få snakket er ekstremt frustrerende. Og for en som meg, som er over gjennomsnittet glad i å snakke har dette nok vært en av de store utfordringene. Jeg er heller ikke en person som tar språk veldig lett og det har til tider vært veldig frustrerende. Men det jeg har lov å klappe meg selv på skuldra for er at jeg ikke har gitt opp. Jeg har jobbet, og gjør det fortsatt relativt hardt for at jeg skal lære meg språket, og det har virkelig lønnet seg.

De to første månedene var språkmessig ganske elendig. Følte ikke jeg lærte NOE, og jeg ble bare mer og mer frustrert. Men etter to måneder skjedde det plutselig en forandring. Plutselig begynte jeg å forstå mer og mer, og praten gikk mye lettere. Jeg begynte seriøst å merke forbedring fra dag til dag.

Nå er det ikke sånn at jeg er dritgod, og skjønner alt og kan si alt jeg vil. Langt der i fra. Jeg er fortsatt på nivå med en treåring, men med tanke på at jeg kun har vært her i 3 måneder ( ja faktisk 3 måneder i Rio Cuarto i dag), så synes jeg at det går ganske så greit. Lærer jeg like mye den kommende måneden som denne, så skal jeg love dere at jeg kan være stolt.

Jeg klarer nå fint å holde en samtale gående, og å snakke. Jeg skjønner som regel hva som blir sakt når noen snakker til meg, og om jeg følger nøye med kan jeg også skjønne samtaler mellom andre folk. Når det kommer til skolen skjønner jeg fortsatt ganske lite, noe som kan være en sammenheng med at det her brukes mye vanskeligere ord.

alt i alt, er språket en liten opptur nå for tiden!

Min helg

Dette har jo vært en ganske så innholdsrik langhelg. Torsdag dro vi, altså Maia, Paula og vertsmor, til Laboulaye. Laboulaye er da der familien min bodde frem til for ca. 6 år siden. Nå bok kun far der. Det var artig å endelig få dra det stedet jeg har hørt så mye. Laboulaye har, i likhet med Molde, ca. 25 000 innbyggere, men forskjellen er vel at jeg følte mer jeg befant meg på et lite tettsted. Her var det skikkelig bygdaliv. Men det liker vi jo! Torsdag kveld var det som sakt tid for konsert med "Los Wachiturros". Kan love dere at det var artig. I en såpass "liten" by er de ikke vandt til å ha Norgesbesøk, så der ble det stor ståhei. Dj'en var flink å minne alle på at "Sofie fra Norge e her i kveld!", ca 5 ganger i løper av kvelden. Ikke nok med det, jeg ble også dratt med opp på scena for å danse sammen med gruppa. Vet ikke helt om jeg skal være stolt, eller bare kjempeflau over at jeg danset med noen av de mest kjente blant ungdommen her i Argentina, men morsomt var det, og en fin historie.

Eneste bilde fra kvelden - Meli, Rocio, Maia Paula og meg

Fredagen gikk vi litt rundt i Labolaye før vi gikk på besøk til ei venninna av Paula. Koselige jenter som var VELDIG interessert i å høre om Norge, og da fikk jo jeg praktisert spansken min. Veldig gunstig. Senere på kvelden kom det noen andre venner av Paula til der vi sov. De var også interessert i å høre om Norge, så dette ble virkelig en dag jeg fikk prata mye.

Lyset gikk, så vi bare " FOTOSHOOT I MØRKET"

Paula og turneren Maia

Koselig sammenkomst

Carolina. Utrolig koselig jente som skal studere i Rio Cuarto til neste år. 

Sent på kvelden, sent, dro vi på et utested. Her i Argentina er virkelig døgnrytmen helt annerledes enn i Norge. Her er man ute hele natten og sover til lang på dag. Og i Laboulaye er visst dette ekstremt. Helt normalt å komme hjem kl 8 på morgenen. Det hadde jeg aldri holdt ut. Det kan jo være at døgnet er "forskjøvet" rett og slett fordi det er for varmt å til å gjøre noe som helst på dagtid.

Dette er veldig sent på kvelden, evt. veldig tidlig på morgenen. 

Lørdag dro vi hjem igjen til Rio Cuarto. Som jeg nevnte i forrige innlegg skulle det være en slags bursdagsfest for alle de som hadde vært i Disneyland. Må si festen var godt laget til, med et disneyslott utenfor. Selve festen var vel artigst for selve bursdagsbarna og vennene deres, men så klart artig å ha vær med på.

På 15-dagen sanser man alltid en vals. Her danser Maia med onkelen

Jeg har blitt kjendis. Noen gutter kom bort og bare "kan vi få ta et bilde med deg?". Trodde først spansken svikta, at de mente noe annet, men neida, de ville ha bilde med "hu norske".

Kjendis

Dagen i dag har hittil gått på å se Molde får pokalen. Må si dagens teknologi er ganske så bra, når jeg kan sitte så mange tusen km hjemmefra, og likevel se Molde både vinne kampen, og ta i mot gullet. For at syn. I dag hadde det vært artig å være i Molde!

Gratulerer Molde!!!

Laboulaye

I dag ble Paula og jeg hjemme fra skolen. Vi skal nemlig reise til Laboulaye som er en liten by ikke så langt unna. Der bor nemlig vertsfaren min. I kveld skal vi på en slags konsert med "Los Wachiturros". De er superhipp her, og har faktisk hørt veldig mange av sangene så dette tror jeg blir gøy.

Dette er da den mest kjente sangen.

Vi blir i Laboulaye fram til lørdag, for lørdag kveld skal det nemlig være en slags bursdagsfest for alle de som fylte 15 år, og dro til disneyland. Her er det nemlig stort å fylle 15 år. Da kan man velge enten å ha en stor fest, og med stor, så mener jeg STOR, eller å dra til Disneyland i USA. Så nå skal det altså være en samla fest for alle de som dro til Disneyland. Lillesøster valgte da altså Disneyland.

Marte har forresten laget seg ny blogg, så nå kan dere sjekke ut : http://marteenchile.blogspot.com/

Det kommer utfordringer

For en stund siden sa jeg at jeg skulle bli flinkere til å være litt mer ærlig, og nå skal jeg prøve igjen. De siste dagene har nemlig ikke vært av de beste. Jeg har vel kanskje fått det man kaller kultursjokk. Dette kultursjokket var, overraskende nok, om folket. Forhold mellom venner, og gutter og jenter her her virkelig annerledes enn i Norge. Jeg vet aldri helt når noe er kødd, og når noe er seriøst. Når jeg bør ta til meg ting, og når jeg bør late som jeg aldri hørte det.

Hjemme i Norge er jeg vant til å ha mange gode venner som jeg vet alltid er der for meg. Jeg anser vel disse mer som familie, og om de skuffer meg blir jeg veldig lei meg. Her virker det annerledes. Venner er mer sett på som folk man kun skal ha det gøy med, og da har det ikke så mye å si om man ikke er bestevenner hver dag. Dette er noe jeg synes har vært litt vanskelig; at vi en dag er bestevenner, mens neste dag sier vi kanskje ikke hei. Det er noe som har gått å frustrert meg mye, og her om dagen fikk jeg bare nok. Etter mange små filleting rant det rett og slett over.

Jeg snakket litt med Paula, de andre AFS-studentene og også mamma. Jeg fikk utrolig mye støtte, men det som virkelig gjorde forskjellen var en mail fra min kjære søster, Rikke. Hun fikk meg virkelig til å skjønne hvordan jeg skulle takle dette. Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle streve så mye med å få folk til å like meg, men heller sette pris på de som faktisk alltid er der for meg. Jeg har to gutter i klassen, Colo og José, som har vært der fra dag én. Jeg har det kjempegøy med dem, og de stoler jeg på, så hvorfor skal jeg gidde å streve mer da. Jeg er her for å ha det gøy, og da kan jeg henge med alle de andre når vi er "bestevenner", mens når vi ikke er det, så kan jeg gi litt f...

Dette har virkelig gjort alt bedre med denne innstillingen, og nå går alt mye bedre igjen. Denne reisen er virkelig en berg- og dalbane. Men der er sant som man sier, "det er i motgang det går oppover". Jeg lærer nye ting om meg selv hver dag. Dette er en fantastisk reise, og selv de tyngre dagene angrer jeg ikke et sekund på at jeg dro. Jeg opplever ting jeg aldri vil være foruten.

Jeg skal bare være meg selv og prøve så godt jeg kan å vise hvem det er. Som jeg bruker å si "soy un poco loca!". Altså " jeg er litt gal!". Og det er sant:-)

Feliz cumple, Rio Cuarto!

På fredag, 11.11.11 feiret byen min 225 år. Det var fri fra skolen, og stor stå-hei i byen. Vi dro til byen relativt tidlig, for der skulle det nemlig være en superstor kake. Tror du ikke det var tomt da vi kom!? supernedtur altså. Ellers var det utstilling av biler, ponnyridning, og en scene der det skjedde litt av hvert. Fikk sett Argentinas svar på korps, og må nok de at der går Argentina vinnende ut.

Meg og min kjære vertsmor

folksomt

Dette var da hele byen fylt med

Korpset

Meg som poser sammen med alle folkene

Kake

Bilen vår!

Klar for å råne

Senere på dagen møttes jeg sammen med noen av de andre AFS-erne. Vi satt først bare å snakket i parken, før vi gikk å kjøpte is, for så å gå en liten tur. Det er så utrolig koselig å henge med de. Ikke bare er de noen fantastiske folk, men det er også utrolig støttende. Vi kan snakke om både oppturer og nedturer sammen, og hvertfall for de som har det litt tungt er det utrolig godt. Vi ler og koser oss sånn sammen.

Rosi fra Finland. Ikke kjempefornøyd med alle løshundene som kommer!

Etter å ha vært med AFS-gjengen dro jeg sammen med familien på enda mer opplegg i sammenheng med bursdagen. Vi dro først å så på argentinsk tradisjonell dans.

Deretter dro vi til det som var hovedarrangementet. Der var det masse musikk, dans, fyrverkeri, litt taler og ellers tykt av folk. Bra opplegg, men 2,5 timer ble litt i lengste laget. Det argentinerne er flinke til er at når noe er bra så lar de det vare så ekstremt lenge.Litt for lenge. Bare et eksempel er fyrverkeriene; Det er kult altså, men etter 15 minutter så har man sett mer enn nok. Men alt i alt stelte de i stand et bra show. Hadde tatt en del filmer jeg hadde tenkt å klippe sammen til én, men det får jeg ikke til, så da får dere klare dere med bilder for nå.

På kvelden hadde jeg egentlig planer med jentene i klassen, men i siste liten ble det visst ikke likevel. Det er ganske typisk her, man vet aldri hva man skal gjøre før man faktisk gjør det. Er vel både positivt og negativt i det. Uansett så ble det en veldig fin kveld. Var hjemme, fikk litt alenetid, rydda på rommet, dekorerte litt med bilder og fikk snakket litt med vertsmor om alt mulig rart. Så alt i alt var jeg veldig fornøyd med at jeg ble hjemme.

Siden jeg la meg relativt tidlig sto jeg også opp ganske tidlig på lørdag og fikk hjulpet vertsmor med å lage mat. Senere på kvelden dro jeg ut å møtte AFS-gjengen, igjen. Vi møttes i sentrum og gikk en liten tur, før vi satt oss ned, kjøpte noe å drikke og bare koste oss. Vi dro også senere å spiste på restaurant, etterfulgt av isspising. Elsker forresten isen her. Ikke bare er den supergod, den er også vanvittig billig. Da jeg kom hjem kl. 00.30 spurte vertsmor meg om jeg ville dra ut sammen med Paula. Hvorfor ikke? Så da  skyntet jeg meg å skiftet og dro først til ei venninne av Paula før vi dro på et disko/utested, der vi hadde en superartig kveld. Alt i alt en super helg. Jeg elsker helgene i Argentina.

Til slutt vil jeg også gratulere verdens beste pappa med farsdagen i dag! Jeg savner deg utrolig mye og er så glad i deg.

Pappa og meg i New York i fjor

Pappa og meg på skype

De siste dagene

I dag ble jeg hjemme fra skolen. Hadde hodepine da jeg våkna, og tanken på å blande den med 40 grader frista ikke helt. Det blir heller ikke skole i morgen, for da er det nemlig bursdagsfeiring av byen. Eller det blir vel ikke så mye feiring, men fri har vi iallefall.

Hva har jeg gjort siden sist? Jo jeg har hatt et superinteressant liv. Jeg har laget en tatovering på broren min:

 Fått 6'er på matematikkprøve! Superfornøyd etter som den var på spansk, og alle oppgavene var spørsmål, altså ingen tall. Iallefall over gjennomsnittet, som jeg tipper ligger på 3.

 Denne krabaren har tissa i senga mi............

 Og så har jeg irritert meg over katten. Selv om den er søt da.

Spennende liv tenker du. Absolutt sier jeg. I helgen har jeg mye jeg skal finne på, så da blir det til om med enda mer spennende.

Synes også dere kan bli litt flinkere til å kommentere. Da er det ekstra gøy å blogge også:-) Aner jo ikke hvem det er som leser, kan bare se at det er ganske mange som faktisk gjør det. Stor blogger.

Søndag og mandag

Applaus til meg for kjempeoppfinnsom overskrift. Nå er dere sikkert spente på hva dette innlegget handler om. Hold dere fast folkens! Jo, det skal handle om hva jeg gjorde i går, søndag, og i dag, mandag. To dager med litt innhold, noe som jeg gir tommel opp til.

Søndag var der, som vanlig, veldig varmt, og vi som er AFS-studenter her i Rio Cuarto bestemte oss for å møtes. Kjempetiltak. Møttes i parken kl 17.00. Det går faktisk nesten ikke å møtes før om man skal være ute, fordi det er for varmt, og sola er for sterk. Man må passe bedre på når man skal være flere måneder i denne  solsteiken, enn når man bare er to uker på sydentur. Iallefall, vi satt oss ned med mate og det beste Argentina her å by på av kjeks. Og det skal jeg love dere er mye altså! Kjeks kan sammenliknes med brødskive på hvor mye det spises. Ikke alle AFS'erne kom, men Rosi fra Finland, Simon fra Danmark, Gabriela fra Italia og Sara fra Tyskland var på plass. Herregud, så koselig det var! Har hittil ikke vært så mye med de, men fra nå av blir det garantert oftere. For noen herlige folk! Vi satt å snakket i tre timer i strekk om alt og ingenting. Så begynte det å lyne(..) så vi måtte dra hjem. Dagen var iallefall super helt til lynet kom, og vi har allerede mange planer for framtiden. Det blir en måte å bli kjent med andre en kun de på skolen min, så det er strålende!

Rosi, Simon, Sara, Gabriela og meg

Fine jenter - Sara og Gabriela

Barbie and Ken aka. Sofie og Simon

 Nå lurer du sikkert veldig på hvorfor jeg skrev "Barbie and Ken". Ok, sikkert ikke. MEN det er en historie bak det. Gabriela fortalte meg at noen klassevenninner av henne hadde sett meg på treningssenteret(!!) og da hadde de sakt at jeg så ut som en barbie. HAHAHAH, jeg må le!

Simon og Rosi 

Mandag var der som vanlig skole, men i dag en litt annerledes skoledag. Jeg og åtte andre fra klassen skulle nemlig på besøk på en annen skole. En katolsk skole. En VELDIG katolsk skole. Følte vel egentlig mer jeg gikk inne i en kirke. Det var virkelig store kontraster fra denne skolen til min. Både her og i Norge. Omvisningen startet med at vi satt i et klasserom mens en lite sprudlende dame snakka om skolen. Ble litt for drygt for meg så jeg klarte ikke få med meg alt, men her var det regler om hvordan man skulle være på håret, mobilbruk er strengt forbudt, og å gå i gangene skal unngås. De har faktisk egen kirke inne på skolen! De har heller nesten ikke friminutt og de bruker også uniform. Ellers var alle veggene dekorert med religiøse bilder. De har faktisk en egen radiokanal som heter "radio Maria". Eller jeg vet ikke om denne tilhører skolen, eller om det bare er fordi det er en religiøs kanal, men den var det iallefall skilt om over hele skolen. Fikk tatt noen bilder, men følte heller ikke helt for å gå å knipse hele tiden.

Hvordan skal dette gå? VI må være STILLE...

Og oppføre oss...

Slikt var det mye av

legg merke til "bildet" helt til høyre. ellers er dette i barneskoleavdelinga

kirka inne på skolen

Oi, nå husker jeg ikke hva dette heter, med det er sånn man kan snakke med en prest. unnskyld, jeg har ikke stålkontroll på religion

 Gabriela går forresten på denne skolen, så fikk hilst på henne i dag også. Alltid koselig:-)

Var ferdig på omvisningen ca kl 11. Da dro vi tilbake på skolen og måtte vente til kl 15.00 for da har vi gym. Åh, det var så varmt. Jeg satt bare i skyggen. Tok litt bilder da:-)

suree ja

kooos

Disse tre flagga heiser vi hver da. som jeg skrev om i innlegget om skolen

Her ser dere da kiosken og deler av uteområdet

Argentina!

Rio Cuarto

Skolen min!

så babe

hehe

finfine dager!