Språket

Oioi, her kommer det to innlegg på en dag! Dette er vel og merket skrevet for noen dager siden, men det gjør ingen forskjell.

Tenkte jeg skulle skive litt om et tema som det blir snakket mye om, språket. Det er ingen tvil om at språket er nøkkelen til alt. Å ikke forstå og heller ikke få snakket er ekstremt frustrerende. Og for en som meg, som er over gjennomsnittet glad i å snakke har dette nok vært en av de store utfordringene. Jeg er heller ikke en person som tar språk veldig lett og det har til tider vært veldig frustrerende. Men det jeg har lov å klappe meg selv på skuldra for er at jeg ikke har gitt opp. Jeg har jobbet, og gjør det fortsatt relativt hardt for at jeg skal lære meg språket, og det har virkelig lønnet seg.

De to første månedene var språkmessig ganske elendig. Følte ikke jeg lærte NOE, og jeg ble bare mer og mer frustrert. Men etter to måneder skjedde det plutselig en forandring. Plutselig begynte jeg å forstå mer og mer, og praten gikk mye lettere. Jeg begynte seriøst å merke forbedring fra dag til dag.

Nå er det ikke sånn at jeg er dritgod, og skjønner alt og kan si alt jeg vil. Langt der i fra. Jeg er fortsatt på nivå med en treåring, men med tanke på at jeg kun har vært her i 3 måneder ( ja faktisk 3 måneder i Rio Cuarto i dag), så synes jeg at det går ganske så greit. Lærer jeg like mye den kommende måneden som denne, så skal jeg love dere at jeg kan være stolt.

Jeg klarer nå fint å holde en samtale gående, og å snakke. Jeg skjønner som regel hva som blir sakt når noen snakker til meg, og om jeg følger nøye med kan jeg også skjønne samtaler mellom andre folk. Når det kommer til skolen skjønner jeg fortsatt ganske lite, noe som kan være en sammenheng med at det her brukes mye vanskeligere ord.

alt i alt, er språket en liten opptur nå for tiden!