Å velge noe litt annerledes

For ca to år siden bestemte jeg meg helt sikkert for at jeg ville være utvekslingsstudent. Hvor jeg ville var enda ikke klart. Det var jo så mange land å velge i. Det var ingen tvil om at jeg ville over Atlanteren, men til hvilket land? USA streifet tanken. USA som vi vet så mye om, der jeg kjenner noen og der jeg kan språket nogen lunde fra før. Jeg fikk hele tiden høre hvor utrolig det er å reise til Sør-Amerika. Tanken fristet, men hva visste jeg om Sør-Amerika. Jo, veldig lite. Jeg så for meg hus bygget av stein uten strøm og vann. Internett hadde ingen hørt om, og at hester enda ikke var byttet ut med biler. Jeg så for meg indianere som satt rundt et bål. Hvordan skulle liksom jeg passe inn i en sånn kultur?

Indianerbilde fra google

Ok, nå setter jeg jo helt klart ting veldig på spissen. Poenget er at jeg ikke visste mye om Sør-Amerika, og derfor virket det så skremmende. Jeg bestemte meg iallefall for å sette meg ned å lese om hver enkelt land. Jeg laget lister over ting jeg likte/ikke likte over hvert land. Til slutt gjorde jeg rett og slett det så enkelt at jeg valgte det landet som jeg synes hadde flest positive sider. Nemlig Argentina.

Sigrid og det argentinske flagget

At dette landet ble det endelige valget har jeg ikke angret et sekund på. Jeg føler meg heldig som får oppleve denne fantastiske kulturen, får lære et nytt språk og lære å kjenne de mest åpne menneskene. Jeg kan kun snakke for Argentina, men regner med at det er relativt likt i hele Latin-Amerika når det kommer til åpenhet. Her blir alle tatt i mot med åpne armer, og tatt inn i familien, som om man alltid har bodd der. Selv om alt virkelig er snudd på hodet her, ja til og med månen motsatt, så er det også overraskende likt. Man spiser normal mat, dusjer hver dag, går på skolen, trener, henger med venner, drar på fester, går på shopping, drar på kafé, overnatter med hverandre, baker, sover, kaster papir i do, drikker vann fra springen, og slik kan vi fortsette lenge. Det er ikke så skummelt som det høres ut som.

Søster og meg - tenk så heldig jeg er som har ei så fantastisk søster

Jeg føler jeg har lært verden bedre å kjenne. Før var jeg kun kjent med Europa og USA. Nå føler jeg at jeg har "utvidet horisonten". Jeg har lært et helt nytt kontinent å kjenne! Jeg føler allerede etter 6 uker at jeg er mer åpen for andre kulturer. Jeg ser at det er mye bra med den norske kulturen som jeg verdsetter høyt, og som jeg velger å beholde her, men det er også utrolig mye som er så fantastisk med den argentinske, og andre sør-amerikanske land som jeg kommer til å ta med meg tilbake til Norge.

Et fint bilde av meg

Det jeg prøver å si er at når man skal reise på utveksling bør man se mer åpent på alle land. Alle land har forskjellige ting å by på. Alle land har negative og positive sider. Jeg tror det er lurt å sette seg ned å finne ut hvilket land som passer for akkurat DEG. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Argentina passer meg perfekt. De lover et åpent folkeslag, noe som har stått til forventningene, og det er vel det jeg liker aller best med landet.

Har du tenkt deg/vært/er på utveksling? Hvor?

Argentinerne - del 2

For noen uker siden skrev jeg en liten liste over ting jeg hadde lagt merke til mer argentinerne. Nå tenkte jeg å forlenge den litt ettersom jeg legger merke til rare, og mindre rare ting hver dag. Jeg prøvet å huske å skrive de ned, mens jeg kommer på, så nå har samlingen blitt lengre.
Mitt forrige innlegg om Argentinerne kan dere lese her: http://sofieiargentina.blogspot.com/2011/09/argentinerne.html

• Mange voksne har regulering
• De fleste jukser på prøvene
• Veldig få bruker sminke på skolen
• Karakterene teller ikke når man skal inn på universitetet, så lenge man består
• Alle har over 1000 venner på facebook. Her legger de til venners venners venner
• Husene har nesten ikke vindu, og de få som er, er tildekket med en sånn type utendørs persienne. Her skal ikke dagslys slippes inn!
• Veldig spontane. Vet sjeldent hva man skal gjøre om to timer
• Går nesten kun i daffeklær på skolen
• Gjør narr av alle andre spansktalende land
• Guttene sprayer seg med parfyme hele tiden, foran alle. Alltid en tilgjengelig
• Sukker brukes til alt og i store mengder
• Handler alltid inn suvenirer i form av klesplagg og vesker, så alle kan se hvor de har vært på ferie
• Spiser og serverer seg av samme skje/gaffel. også andre runde. 
• Har ingen hemninger for hva de spør om
• Bruker bukse i 30 grader
• Slår hverandre hele tiden. Blåmerker hver dag

  Lista blir oppdatert når jeg har funnet flere ting verdt å legge merke til.

Dette tok en kveld ja

Jeg har forresten blitt "flettern" her. Alle skal ha fletter. Hver dag. Vurderer å ta betalt. Hadde blitt rik. Men jeg trives med å være "flettern", gjøre litt nytte av meg:-)

Diskusjon om homofili

Enda en helg i gang. Denne helga består av bursdagsfeiringer. I går var det Carlos som skulle feires, mens i dag er det Flor, begge i klassen til Paula.Gårsdagens festligheter var det som på vanligvis mat, etterfulgt av dans og snakk. Dro "tidlig" hjem, ca kl 2. En fin kveld, igjen.

Bildet er ikke fra i går, men det var tiltrengt et bilde her. 

 På fredag var det diskusjon på skolen. For første gang klarte jeg faktisk å følge med i hva som ble sakt. Det var nemlig diskusjon om homofili, noe som jeg visste det var et annet syn på her enn i Norge, men at det var så forskjellige syn, visste jeg ikke. Det var vel kanskje like greit at jeg ikke kunne uttrykke meg, siden ordforrådet ikke strekker helt til der, for jeg ble virkelig provosert.  Utspill som "homofile er ikke personer" fikk ikke folk til å rynke på nesa, ikke engang læreren. Det er så utrolig forskjellig. Det skal sies at ikke ALLE var enig i dette, noen synes også homofili var greit, men jeg ble bare sjokket over at noen kunne mene det.

Her skulle det egentlig være et bilde av meg som laga mat, men så ville ikke bloggen laste opp bilder. Ikke det at det var så relevant bilde, men bilder er bra. Uansett, dere får tenke dere til et bilde av meg der jeg står å lager mat.

Hvis dere synes at jeg klager på varmen, så skal jeg ikke det nå, nå skal jeg klage på kulden. På torsdag begynte det plutselig å regne, for første gang siden jeg kom. Og det var ikke bare litt, men det hølja ned. Kjempetiming at jeg var i byen uten jakke. Megan og jeg sprang fra butikk til butikk. På fredag skulle vi male, men jeg måtte bare gå inn fordi det var så kaldt. Jeg hadde vel og merke ikke kledd meg for kulden, for hvordan skulle jeg vite at det var kaldt, når det de siste 2-3 ukene har vært t-skjortevær!?!

Jeg har egentlig ikke noe mer å fortelle, for tiden er det litt kjedelig. Det er liksom ikke noe spesielt som skjer, men jeg tenker slik at hjemme i Molde så er det ikke alltid kjempegøy heller. Det er jo flest hverdager, og jeg tror hverdagene blir artigere når jag kan språket, som forhåpentligvis blir veldig snart.

Vår

Nå har våren offisielt inntatt Argentina og det har blitt feiret med fri fra skolen og studentenes dag. Nå ligger jeg som slakt i senga. Lille meg fra kalde Norge, er ikke vant til at det er 35 grader første vårdag, og hadde vel ikke helt gjort meg klar for varmen. Her i Argentina får man ikke alltid like mye beskjed om hva vi skal osv, så det jeg trodde skulle være lunsj på restaurant, var medbrakt lunsj i en park en time unna med buss, etterfulgt av at vi gikk hjem igjen. Matpakke hadde Paula tatt med til meg, men vann derimot, hadde jeg ikke mye ekstra av. Solkremen er enda ikke kjøpt inn, men solbrillene var heldigvis på plass. Etter noen timer i parken tok vi beina fatt og gikk til sentrum. Varme gater der jeg er sikker på at converse'a smelta og veske på slep var ikke drømmesitusjonen når en to-timers gåtur var neste plan. Selv om jeg er supersprek skihyttagåer, var dette noe annet ja. I sentrum satt vi oss på kafé, og jeg fikk endelig kjøpt meg vann og is. Deretter tok vi igjen beina fatt og gikk hjem, rett i senga.  

Dagens autfait - Bare for å misunne dere hjemme

sooooool

jeg sov egentlig for det meste

I går ble også dagen feiret på skolen. Da startet dagen med å se på skuespill som klassen til Paula hadde laget. Så klart skjønte jeg ikke så mye, på grunn av språket, men alltid gøy når man kjenner de som står på scena. Etterpå var det forskjellige leker som fotball, kanonball, volleyball og en sånn appelsinlek. Laget mitt vant selvfølgelig alt, og jeg var så klart stjerna! Vi spiste også lunsj på skolen som da var hamburger. En finfin skoledag.

På kvelden dro vi først for å høre en konsert med et band som spilte Pink Floyd musikk. Det var tydeligvis den store happeningen i Rio Cuarto, men for meg som er oppvokst med Moldejazz, var vel dett mer på nivå med "Scenen er din". Neida, det var greit nok altså:-)

 Etter konserten dro vi til Ce for å spise "taco". For meg var det ikke taco, men wok i lefse. Liker den norske tacoen best altså, selv om det egentlig ikke kan sammenliknes. Sent, veldig sent dro vi på diskotek.

Alt i alt har studentenes dag (og dagen før) vært en suksess, selv om jeg faktisk skulle ønske det var litt kaldere. Herregud, sa jeg nettopp det!?!? Apropos "sa jeg nettopp det!?!", i dag tenkte jeg "tenkte jeg nettopp det!?!". Jeg tok meg selv i å synes at to kuler med is og en flaske med vann på kafé var dyrt når det kostet 15 kr. Jeg kan aldri flytte tilbake til Norge. Og apropos Norge. På søndag fikk familien min smake brunost, noe som falt veldig i smak. Nesten litt dumt, siden jeg hadde håpet på å få den for meg selv. Hehehe

Osteskjæreteknikken innlæres

Alle samles rundt brunosten

I morgen Blir det shopping med Megan fra USA. Det trengs flere klær i klesskapet NÅ!

I tillegg må jeg slenge med en litt morsom historie. På mandag skulle vi ha gym(kan ikke kalles gym egentlig), og de andre treningsbuksene mine var til vask, så da måtte løpetightsen på. Jeg skjønte fort at løpetights enda ikke var helt populært her enda, ettersom jeg ble spurt om jeg hadde på meg våtdrakt. VÅTDRAKT! Så der trodde hele skolen at jeg gikk med våtdrakt.

1 måned i Argentina

Nå er den første måneden unnagjort og jeg har fortsatt 10 igjen. 10 måneder virker så uendelig lenge nå, noe som jeg ser på som både positivt og negativt. Det er betryggende å vite at jeg har god tid til å lære språket, til å få venner og til å oppleve en hel masse, samtidig som det er skummelt å tenke på at det er hele 10 måneder igjen til jeg skal tilbake til alle mine kjære i Molde. Jeg har enda ikke hatt hjemlengsel, men noen dager mer enn andre har savnet til alt og alle i Norge vært der. Følelsene blir virkelig forsterket her, og i motsatt retning av savn har jeg også dager der jeg tenker at jeg aldri vil dra herfra, at det livet jeg lever her er så gøy at det vil jeg aldri reise fra. Det er ingen tvil om at når 10 måneder til har gått, og snuten vendes nordover igjen er det ufattelig mye jeg kommer til å savne her.

Meg og min kjære søster som virkelig er helt fantastisk. Kan ikke forestille meg hvordan det hadde vært uten henne.

Den første måneden har jeg lært så mye. Mye mer man kan kan lære ved å sitte på skolebenken å late som man gjør oppgaver, når man egentlig bare sitter å spiller tetris et helt år. Jeg har lært meg å kjenne en ny kultur med et åpent sinn. Jeg lærer språk hver eneste dag. Jeg lærer om forskjeller i verden og også i landet, og i byen. Jeg har også lært masse om meg selv.

Meg og Paula - råååner

Over til gårsdagen. Jeg var i bursdag hos Delfi og det var så koselig. Alle sammen er så hyggelige. Gleder meg sånn til å reise til Brasil med den gjengen. Vi spiste empanadas og noe annet kjøtt jeg ikke husker navnet på, itillegg til en dødsgod kake. Utkonkurrerte toro-brownies lett ja. Ellers var det så klart dans. Jeg ELSKER dansinga her. Det er så gøy å bare se på alle som ser ut som de ikke har gjort annet i livet.

Det er alltid like gøy å se reaksjonen til folk når jeg forteller at i Norge danser vi ikke, men hopper. Det er så fjernt for de at de bare står der å måper. Det er også alltid like gøy når alle skal prøve å lære nordmannen som ikke har rytmer i kroppen å vrikke på hoftene. Ender som regel opp i latter. Men man sier jo også at latter forlenger livet.Når det er sakt, tror jeg at jeg forlenga livet ganske mange år i går.

Ellers litt bilder fra den koselige kvelden i går:

Bursdagsbarnet

Fin de semana

Nok en helg er i gang og det ser ut til at denne blir noe roligere enn de allerede gjennomførte. I går var det kun et kafébesøk og film som var gjøremålene etter skolen, noe som forsåvidt var veldig deilig. Sovna jo tross alt i filmen, noe som tyder på at jeg var ganske trøtt.

Klare for film

I kveld skal jeg i bursdag til ei i klassen til Paula. De er så hyggelige som inviterer meg også. Ellers i dag skal jeg gjøre dette:

Øver på spansk

 Jeg skal lese en historie hver dag i denne barneboka. I dag begynte jeg å lese den første historien og jeg merker allerede at jeg lærer mye av å gjøre det. Barneboka er jo veldig enkelt språk og derfor skjønner jeg mye, når jeg supplerer med å finne ord i ordboka som jeg skriver ned.

Her prøver min bror iherdig å lese norsk

Jeg har også såvidt fått dekorert rommet litt.

I elske Molde - datan er dekorert

 

Litt bilder av mine kjære

Er som dere ser ikke helt ferdig enda, skal ordne flere bilder, så ikke fortvil om du nå tenker "Sofie har ikke bilde av meg :'''(" 

Forresten, fra nå av svarer jeg på kommentarer i kommentarfeltet på innleggene.

Språket og svar på kommentarer

Innleder med at det i dag er fire uker siden jeg dro hjemmefra. Fire fantastiske, lange, korte, kjedelige, vanskelige, frustrerende, morsomme, lærerike uker siden jeg så de som betyr mest for meg. Selv om ikke hjemlengselen har vært noe tema for meg, savner jeg dere alle til tider. Noen dagen mye, mens andre dager kanskje ikke i det hele tatt. Selv om jeg savner venner og familie i Norge, vil ikke det dermed si at det er et vondt savn, det er et savn jeg ikke klarer å beskrive. Det er mer som en varm følelse av at den dagen jeg får se alle igjen, kommer smilet til å gå helt rundt. Jeg må seriøst trene smilemusklene fram til den dagen.

Sånn kommer jeg til å smile.

Jeg får jo hele tiden spørsmål "Hvordan går det?", og jo takk, det går strålende. Ellers får jeg også mye spørsmål om hvordan det går med språket. Der blir nok ikke svaret det samme. Språket er vanskelig. Det er veldig vanskelig. Det er også utrolig viktig, mye mer viktig enn jeg hadde sett for meg. All Rikkes mas "du MÅÅÅ lære språket" skjønner jeg godt. Språket er nøkkelen til alt. Jeg prøver hver dag å plukke opp ord fra samtaler for å skjønne hva som er temaet. Ikke alltid like lett. Jeg slår opp ord jeg hører ofte i samtalen, og skjønner litt mer, og jeg lærer. Lære, det har jeg gjort siden dag 1. Noen dager lærer jeg så mye at jeg er redd hodet skal sprenge, mens andre dager så lite at jeg vurderer å skaffe hybelboere i den tomme hjernen. Det er forferdelig frustrerende å ikke skjønne når alle ler, og ikke kunne le med. Det er frustrerende når folk iherdig prøver å forklare meg noe, med armer og ben, og jeg enda ikke forstår. Det er jo klart at språket blir bedre og bedre, selv om det ikke alltids føles sånn, ettersom i takt med at språket blir bedre, forventes det mer og mer. En slags endeløs følelse av at jeg aldri behersker noe. Samtidig er det dager eller stunder der jeg slår til med en imponerende setning, forstår når noe blir fortalt, eller skjønner hva alle ler av. Da kjenner jeg en lykkefølelse i kroppen, en sånn språklykke. Rare greier skal jeg si dere. Kort sakt er språket vanskelig og frustrerende, men det går framover.

Tommel opp for det.
 (tommel ned for at jeg ikke har mer melkesjokolade. Stort ønske om melkesjokolade og nesespray)

 Og svar til kommentarer på forrige innlegg:
Mamma: Tror jeg får ta alle deres rare spørsmål etterhvert altså. Språket må vel være på plass før jeg skal klare å spørre om noe sånt. Det er vel kanskje ikke jeg som har bretta alt så fint, men det er min oppgave å holde det ryddig:-D
Rikke: Skal lage et innlegg om familien min og dyrehagen vi har her i hus ved en senere anledning. Fram til da får du vente i spenning.
Anette: Så gøy at du har tenkt ut å reise. Jeg kan iallefall anbefales å reise til Argentina, bloggen lyver ikke. Jeg har ikke begynt på noen sport annet enn at jeg går på treningssenter med sånne gruppetimer (Styrke, Kick-boksing og salsa er det jeg går på). Jeg har veldig lyst å begynne på noe siden det er en fin måte å få venner på, men i byen min har de verken fotball for jenter eller håndball. Det er jo ikke så lett å begynne på noe nytt, men tror jeg skal undersøke mer, kanskje jeg begynner på volleyball. I byen min har de egentlig alt (derfor utrolig irriterende at det ikke er fotball og håndball), alt fra padling til rugby. Jeg vet om flere som bor andre steder i Argentina der de både har håndball og fotball for jenter, så jeg har vel vært litt uheldig. Det virker for meg som at det er mye fritidsaktiviteter, så uansett hvor man havner, finnes det nok alltids noe å drive med.

Her bor jeg

Nå har jeg endelig fått tatt litt bilder av byen min, og huset. Bildekvaliteten på bildene av byen er ikke på topp, siden jeg tok dem på bussen i fart gjennom et skittent vindu. Byen min er ikke det jeg vil kalle en fantastisk fin by, med masse grønne trær og vakker natur. Første dagene synes jeg rett og slett den var stygg, men nå har jeg begynt å se sjarmen i de enveiskjørte gatene, smale fortauene, husene som ligger helt inntil veien, også helt inntil hverandre. Jeg har begynt å se sjarmen i at ting ikke er helt på stell. Tro det eller ei, jeg synes byen min er fin jeg.

Det er seriøst busstopp over alt. Noen ganger er det to busstopp på samme veg på samme kvartal. det vil si ca. 30-50 m fra hverandre. 

I utkanten av byen

Elva "Rio Cuarto". Rio betyr elv. 

I utkanten av byen

Slik ser ca alle gatene ut

Veldig typisk gate i Rio Cuarto

Det som jeg synes er spesielt her (sikkert ikke bare i Rio Cuarto) er at standarden på husene er så forskjellig.  Her kan du se det mest forfallene, lille huset, vegg i vegg med det store flotte to-etasjeshuset. De fineste strøkene finner man i utkanten av byen der man ofte må gjennom en sånn port med en vakt for å komme inn. (lover å ta bilde neste gang jeg drar et slikt sted).

Stadion til det lokale laget "Estudiantes" som er i den nest øverste divisjon (det er veldig bra her)

Bussen. Koster 2.50 kr, lager så høy lyd at det ikke går ann å snakke, i tillegg er setene så glatte at man bare sklir når man sitter.

Nå over til det dere alle har ventet i spenning på. HUSET!

Her skal jeg bo de neste 44 ukene, og her kommer jeg nok til å trives, akkurat som jeg har gjort de 4 første. Huset er helt greit stort, men må si at utnyttinga av plassen er topp. Her har vi en stor garasje, stue, vaskerom, kjøkken, "gang", 4 soverom og 2 bad + bakgård. Dessverre Helle, så vet jeg verken hvem som har tegnet huset, eller har noe slags form for plantegning. Du får komme å inspisere selv. De har faktisk arkitektur på universitetet her!

Rommet til meg og Paula - senga mi til venstre (Marte, det er altså den sanga som er lengst mot skrivebordet)

rommet til meg og Paula

Kjøkkenet og gangen

Bakgården. Her ser dere at vi har en sånn peis/grill som jeg fortalte om tidligere

En del av klesskapet. Hva synes du mamma?

Og svar på noen kommentarer på forrige innlegg.
Pappa: Da jeg sa til Paula og Tiago hva du hadde spurt om, så så de bare rart på meg og sa "det kan han finne på wikipedia". Hahah, tror du, i likhet med Helle, får komme å utforske selv.
Rikke: Det samme gjelder deg. Kom å finn ut selv:---D