1 måned i Argentina

Nå er den første måneden unnagjort og jeg har fortsatt 10 igjen. 10 måneder virker så uendelig lenge nå, noe som jeg ser på som både positivt og negativt. Det er betryggende å vite at jeg har god tid til å lære språket, til å få venner og til å oppleve en hel masse, samtidig som det er skummelt å tenke på at det er hele 10 måneder igjen til jeg skal tilbake til alle mine kjære i Molde. Jeg har enda ikke hatt hjemlengsel, men noen dager mer enn andre har savnet til alt og alle i Norge vært der. Følelsene blir virkelig forsterket her, og i motsatt retning av savn har jeg også dager der jeg tenker at jeg aldri vil dra herfra, at det livet jeg lever her er så gøy at det vil jeg aldri reise fra. Det er ingen tvil om at når 10 måneder til har gått, og snuten vendes nordover igjen er det ufattelig mye jeg kommer til å savne her.

Meg og min kjære søster som virkelig er helt fantastisk. Kan ikke forestille meg hvordan det hadde vært uten henne.

Den første måneden har jeg lært så mye. Mye mer man kan kan lære ved å sitte på skolebenken å late som man gjør oppgaver, når man egentlig bare sitter å spiller tetris et helt år. Jeg har lært meg å kjenne en ny kultur med et åpent sinn. Jeg lærer språk hver eneste dag. Jeg lærer om forskjeller i verden og også i landet, og i byen. Jeg har også lært masse om meg selv.

Meg og Paula - råååner

Over til gårsdagen. Jeg var i bursdag hos Delfi og det var så koselig. Alle sammen er så hyggelige. Gleder meg sånn til å reise til Brasil med den gjengen. Vi spiste empanadas og noe annet kjøtt jeg ikke husker navnet på, itillegg til en dødsgod kake. Utkonkurrerte toro-brownies lett ja. Ellers var det så klart dans. Jeg ELSKER dansinga her. Det er så gøy å bare se på alle som ser ut som de ikke har gjort annet i livet.

Det er alltid like gøy å se reaksjonen til folk når jeg forteller at i Norge danser vi ikke, men hopper. Det er så fjernt for de at de bare står der å måper. Det er også alltid like gøy når alle skal prøve å lære nordmannen som ikke har rytmer i kroppen å vrikke på hoftene. Ender som regel opp i latter. Men man sier jo også at latter forlenger livet.Når det er sakt, tror jeg at jeg forlenga livet ganske mange år i går.

Ellers litt bilder fra den koselige kvelden i går:

Bursdagsbarnet