Med blanke ark

Da jeg startet på skolen for litt over en uke siden visste ingen hvem jeg var. Noen hadde kanskje sett bilder på facebook, men ingen visste riktig hvordan jeg er som person. Jeg startet med nesten blanke ark. Jeg var nødt til å vise hvem jeg er. Hvem Sofie er. Jeg hadde ingen å støtte meg til visst noe gikk litt skeis. Jeg måtte klare meg helt på egenhånd. For første gang(nesten).

Utenfor skolen

 Min strategi var å smile. Simle, smile og smile. Ingen kan jo engelsk, og spansk, vel, den var og er fortsatt ikke på topp. Første to timene på skolen var frustrerende. Jeg skjønte ikke noe av hva alle prøvde å si til meg, og de skjønte heller ikke noe av hva jeg prøvde å si. Etter de to første timene begynte ting å gå litt bedre. Vi begynte å finne "andre" måter å kommunisere på. Jeg fortsatte å smile.

Liv på skolen

Men å vise hvem man er når man ikke kan språket, når man enda ikke helt vet hva som er akseptert er ikke lett. Det kan lett oppstå missforståelser og ting jeg ser på som "normalt" kan de se på som noe helt annet. Og omvendt. Å skjønne alle kodene er ikke lett. Ettersom jeg har forstått litt etterhvert, er det her ikke så normalt å være venner med gutter. Gir jeg klem til en gutt tror hele skolen vi holder på. Går jeg sammen med en gutt i gangen kommer alle springene å spør om jeg liker han. Det er jeg ikke vandt til fra Norge.

Sparker fotball med guttene. Ikke vet jeg om det er "tillatt"

Føler enda ikke jeg har fått vist hvem Sofie er. Sofie som snakker mye, ler høyt, hopper rundt og er venn med de fleste. Det er så vanskelig å få det fram når jeg hver gang prøver å si noe, ender jeg bare opp med å si "no entiendo nada"(jeg skjønner ikke noe). Jeg har så lyst å vise dem hvordan jeg er, jeg har lyst å vise dem hvordan Sofie egentlig oppfører seg. At hun ikke er noen kjedelig jente, som bare sitter stille og smiler, og det  eneste hun kan si er "vos sos loco" og "me gusta". Jeg vil lære meg spansk, NÅ!

Jeg vil være litt gal - uten at det er rart

Jeg vil henge med gutter - uten at vi er kjærester

Jeg vil snakke(evt synge) - og faktisk bli forstått

Ikke missforstå meg, jeg stortrives, og synes selv om det er vanskelig, at det er spennende å finne ut av disse "kodene". Jeg vil helst ikke sove, for jeg vil oppleve. Tiden flyr, og går den noe særlig fortere nå, er det fare for fartsbot. Jeg har fått venner som jeg allerede er utrolig glad i, og en familie som betyr enormt mye for meg.

Paula, min kjære søster som jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har

(Inspirasjon til dette blogginnlegget fikk jeg fra Sigri som også befinner seg i Argentina. Besøk hennes blogg: http://www.sigri-vivalavida.blogspot.com/)

Vil også gratulerer Imum så mye med dagen i dag! Feliz Cumpleaños:---D