Sofie i Argentina: Livet i Argentina

Tre måneder igjen. TRE MÅNEDER. Husker første uka her. Føltes ut som en måned. 11 måneder føltes ut som en livstid. Jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle holde ut. Jeg var ikke trist eller noe, jeg synes bare det var vanvittig lang tid. Nå, 8 måneder etterpå, lurer jeg på hvor tiden ble av.

Livet går sin gang i Argentina. Jeg har tilpasset meg livet i Argentina. Jeg har det veldig bra. Jeg har kommet tilbake til hverdagen, og alt er vel kanskje litt mer "kjedelig" enn det var i sommerferien. Noen av de som var mine beste venner i fjor har nå dratt til Cordoba og Buenos Aires for å studere. Noen får jeg se i helgene, mens noen av de har jeg ikke sett siden februar, og får kanskje ikke møte de før i juli. Skype bli ikke bare brukt for å ringe hjem til Norge. Ellers er alle mer travle. Skole er jo høyt prioritert når det er siste skoleår som står for tur og ambisjonene er høye om medisin, jus og ingeniør. Derfor er hverdagen litt mer kjedelig enn helgene, men ettersom jeg har begynt på tennis og spanskundervisning, og så klart er det jo alltids litt fritid også på ukedagene, blir som regel dagene fulle.

Hva skal jeg gjøre de siste tre månedene? Jeg har egentlig ganske lite planlagt, noe som egentlig er helt greit, ettersom jeg har blitt vandt til at de morsomste tingene vi gjør, er det vi bestemmer fem minutter før. I morgen (søndag)(kl.06.00!!) drar jeg på skoletur til Cerro Aspero, og blir der til tirsdag. Vet ikke så mye om stedet, men vet at det er 2500 m over havet, og muligheter for snø, så ulltøyet er pakka. Ellers blir det kun to skoledager neste uke, og uka etter der igjen er det kun tre. Jeg klager ikke. 19. mai skal jeg feire bursdagen min, og 23. mai er dagen. Bortsett fra dette har jeg ingen fastsatte planer. Bare at jeg skal ha mye mye gøy.

Noen bilder fra de siste ukene.