Forandringer

Fikk (igjen) inspirasjon fra bloggen til Sigri (http://sigri-vivalavida.blogspot.com.ar/) til å skrive litt om mine indre og ytre forandringer som har skjedd i dette året. Jeg merker jo selv at jeg har forandret meg mye de siste 8 månedene. Det er vel kanskje litt vanskelig å sette ord på akkurat hvilke områder, men skal iallefall prøve.

Når det kommer til ytre forandringer er det vel kanskje ikke de store forandringene, bortsett fra at jeg er noen kilo tyngre, litt lengre hår og enda blondere etter all sola. Klesstilen min har vel ikke endret seg noe særlig, selv om ja, jeg blir påvirka at argentinernes litt "barnslige" klesstil, men det er nok kun midlertidig. Jeg har forresten slutta å bruke sminke på hverdager, men dette er vel noe som jeg tror også kun er midlertidig.

Når det kommer til indre forandringer er det vel litt fler. Å tilbringe ett år i utlandet, uten noen kjente og kjære er ekstremt lærerikt, og man lærer mye om seg selv. Jeg har uten tvil blitt mer selvsikker jente. Jeg er mye mer sikker i hva jeg mener, og tør å stå mer opp for det jeg synes er rett. Jeg tør også å gå litt mer min egen vei, ikke som alle andre.
Noe av det jeg hadde bestemt meg for var å ikke skulle dømme folk fra alle ryktene jeg hørte. Jeg kommer jo fra lille Molde der alle vet så og si alt om alle. Hvis man får seg en ny venn, så får man høre av alle andre rundt  "han/hun gjor det og det" osv. Tro det eller ei, her er det 10 ganger verre. Hilser jeg på noen får jeg vite alt  den personen har gjort innen 5 min. Jeg bestemte meg for å gi folk en sjanse. Her kom jo jeg uten at de visste noe om meg, så da kan jeg jo gi det samme tilbake til de:-) Nå henger jeg med de folka jeg trives med, de jeg stoler på og ser på som gode venner, uansett hva andre forteller meg. Alle kan jo har gjort noe dumt en gang i livet, men det betyr ikke at de er dårlige personer. Så ja, jeg har blitt flinkere til å gi folk sjanser, til jeg får mine egne meninger.
Jeg har så klart også blitt mer selvstendig. Det å stå på egne ben er jo så klar lærerikt. Mamma og pappa er jo ikke her for å ordne opp. Jeg får jo så klart mye hjelp av min kjære vertsfamilie, men det er jo på mange måter det er jeg som må ordne opp. Og hva er det de sier "det er i motbakke det går oppover". Sant så sant. Selv om man så klart kun ønsker seg fine dager så, er det de litt mer vanskeligere situasjonene og beslutningene som har formet den jeg er nå. Det er jo mange situasjoner jeg så klart ikke hadde ønsket, men til syvende og sist ville jeg ikke vært foruten erfaringene jeg har fått av valgene jeg har tatt.
Jeg kan nok skrive en hel bok om alle tankeganger jeg har endret. Jeg ser rett og slett helt annerledes på verden. Jeg tar meg selv noen ganger i å tenke alt for overfladisk. Og jeg ser jo det at vi nordmenn er generelt overfladiske. Vi har jo en typisk tankegang om at vi vet best, og er best fordi vi har  mest penger. Jeg synes alle skulle kommet seg litt mer ut i verden, og skjønne at det er andre ting som er viktigere enn å framstå som rik fordi du har fått den nyeste LV-veska.
Noe jeg for eksempel setter stor pris på her i Argentina er at det er ingen skam i å være seg selv. Det at du feks ikke har penger til å bli med på kino blir ikke til en lang historie om at du ikke kan fordi osv. Men her er det rett fram "jeg kan ikke bli med fordi jeg ikke har penger." Og det er så bra at man ikke har noe å være flau over.
En siste forandring jeg skal gå inn på er nok det at jeg er mye mer åpen. Jeg tar meg selv i å snakke med fremmede hver dag. Jeg har også blitt mer pratsom. Har jo alltid vært ganske glad i å prate, men det har ikke akkurat blitt minde. Gabriela sier jeg prater alt for mye. Hahah, det er vel kanskje sant til tider. MEN det er bedre med for mye enn for lite synes nå jeg.
Det er uten tvil en forandret Sofie som kommer hjem, men forhåpentligvis på en positiv måte:-)

I morgen drar jeg til Laboulaye sammen med Maia (lillesøster), Cami x2, Luli, Sarah, Dalfi, Ampi og sist, men absolutt ikke minst, GABRIELA(bestevenninna).