tirsdag 24. januar 2012

vertsfamilie

Jeg har tre ganger tidligere vært vertsfamilie. Altså familien min i Norge. Vi har hatt Sebastian fra Chile, Ilaria fra Italia og Mean fra Thailand boende hos oss. Selv om det, i likhet med et utvekslingsopphold, ikke kun er en dans på roser, er det en fantastisk erfaring. En erfaring jeg ikke ville vært foruten på denne reisen. Jeg har lært hvordan å forholde seg til en ny familie. Hva som er ok, og minde ok. Det er ingen tvil om at denne erfaringen har hjulpet meg MYE når det kommer til å skulle tilpasse meg min nye familie. 

Å flytte inn i en ny familie er som å måtte lære alt på nytt. For at det skal fungere i en ny familie har jeg vært nødt til å "glemme" noen av mine vanlige "rutiner". Alt fra små ting som hvordan man åpner/lukker døra til større ting som feks døgnrytmen er ting som man må tilpasse seg i en ny familie. Her i Argentina er det vanligere å legge seg senere og stå opp senere enn i Norge. I begynnelsen hatet jeg det, og holdt bestemt fast på min norske døgnrytme. Det resulterte jo i at jeg hadde en annen døgnrytme enn familien og hadde ikke så mye å gjøre enn å sitte for meg selv i huset. Så hva gjorde jeg? jo, jeg tilpasset meg. Skal ikke si jeg elsker å være oppe til langt på natt og stå opp seint, men det er sånn det er i Argentina. Og jeg skal bo ett år i Argentina, og da skal jeg leve som en Argentiner. 

Alle dere som tenker på å få inn en utvekslingsstudent i huset deres, også dere som kanskje ikke har tenkt på det; tenk videre. Det er en fantastisk opplevelse. Det blir alltid snakket om året til utvekslingsstudenten, men det er også året til vertsfamilien. Som AFS sine hjemmesider sier; få verden inn i stua. Det er spennende å høre om hvordan ting blir gjort i andre land. Man lærer så mye. Både om verden, og om familien selv.

Når noen har valgt å åpne hjemmet sitt for meg, er jeg utrolig glad for at vi har gjort det samme. Det er mange (ca 150?) studenter som kommer til Norge hvert år som er i samme situasjon som alle utvekslingsstudentene som reiser ut fra Norge; alle venter på en familie. 



Tenk på det! Snakk om det i familien! 

2 kommentarer:

  1. Fine betraktninger, Sofie, nå har vi bare Otto her som ikke snakker norsk :-) Klem Paps

    SvarSlett
  2. Hei! Jeg lurte på om du kunne lage et innlegg om han i blå genser som holder plakaten på et bilde i innlegget under. Virker som en grei person å lese om :-)

    SvarSlett