Jeg reiser til Argentina med AFS høsten 2011. Nærmere bestemt 19. august(mest sannsynlig). Jeg har vel helt siden søsteren min var utvekslingsstudent hatt i tankene å gjøre det samme, men aldri vært helt sikker. Tanken på å resie fra familien, venner og alt det trygge har vel vært litt skremmede, og er fortsatt. Jeg bestemte meg vel helt sikkert for 1 1/2 år siden, da jeg opplevde at hjemlengsel faktisk er overkommelig, og at men ikke trenger luksus(norsk standard) for å ha det bra. Jeg bestemte meg for at jeg skal tørre å ta steget ut i den store verden; nytt språk, ny kultur, og en haug med nye utfordinger.
Landevalg
Tankene havnet tidlig utenfor Europa og på den andre siden av atlanterhavet. Jeg tenkte først på USA. Føltes tryggest, i tillegg til at jeg har mange kjente der, har jo alle en liten drøm om å leve som i de amerikanske filmene. Etter mye snakk med forskjellige folk som både har vært utenfor USA og i USA begynte tankene å bevege seg sørover. Om det skulle være et annet land, skulle det være et spansktalende i Latin-Amerika. Hadde vel så å si bestemt meg for et mer utradisjonellt valg, men holdt fortsatt litt fast på USA til jeg fant ut hvilket latin-amerikansk land jeg ville til. Etter mange ambefalninger, lesing på internett og timesvis med tenkning fallt valget på Argentina som 1. ønske, der jeg senere fikk plass.
Hvem sier neitakk til dette et år?
Valg av organisasjon
Det har vel aldri vært noe tvil om at det var AFS jeg skulle reise med, med tanke på at jeg omtrent puster inn og ut AFS-luft hver dag. MEN det er jo en grunn for at det er AFS og ikke en annen organisasjon. AFS er en seriøs organisasjon, som har fred som formål. Ikke bare sender AFS studenter ut fra Norge, men tar også i mot studenter. Forsikringene er gode, og det vil ikke komme noen overraskende summer å betale. Det som kanskje er den aller viktigste grunnen til at AFS er valget må nok være at det foregår på frivillig basis. Det vil si at de som arbeider med det må like å bruke fritiden sin på det. Og det aller viktigste at familien ikke får betalt, noe som betyr at de gjør dette for å bli kjent med et nytt menneske og være interesert i et nytt familliemedlem.
Jeg skal ikke si jeg kun gleder meg, for det ville vært å lyge. Jeg går inni dette med blandede følelser. Jeg vil si jeg har det over gejnnomsnittet bra her jeg bor. Fantastiske venner, en strålende familie, en tygg og koselig by og en bra skole. Som Maja sa " Du gleder deg til opplevelsen, til det du får, men gruer deg til alt du reiser i fra". Det er så absolutt sant. Men ikke missforstå, dette er noe jeg virkelig har lyst til, noe jeg ser frem til. Jeg er så utrolig heldig som har sjansen til å få oppleve noe som dette.
Bilde fra artikkel om utveksling i Avisa Romsdal
Landevalg
Tankene havnet tidlig utenfor Europa og på den andre siden av atlanterhavet. Jeg tenkte først på USA. Føltes tryggest, i tillegg til at jeg har mange kjente der, har jo alle en liten drøm om å leve som i de amerikanske filmene. Etter mye snakk med forskjellige folk som både har vært utenfor USA og i USA begynte tankene å bevege seg sørover. Om det skulle være et annet land, skulle det være et spansktalende i Latin-Amerika. Hadde vel så å si bestemt meg for et mer utradisjonellt valg, men holdt fortsatt litt fast på USA til jeg fant ut hvilket latin-amerikansk land jeg ville til. Etter mange ambefalninger, lesing på internett og timesvis med tenkning fallt valget på Argentina som 1. ønske, der jeg senere fikk plass.
Hvem sier neitakk til dette et år?
Valg av organisasjon
Det har vel aldri vært noe tvil om at det var AFS jeg skulle reise med, med tanke på at jeg omtrent puster inn og ut AFS-luft hver dag. MEN det er jo en grunn for at det er AFS og ikke en annen organisasjon. AFS er en seriøs organisasjon, som har fred som formål. Ikke bare sender AFS studenter ut fra Norge, men tar også i mot studenter. Forsikringene er gode, og det vil ikke komme noen overraskende summer å betale. Det som kanskje er den aller viktigste grunnen til at AFS er valget må nok være at det foregår på frivillig basis. Det vil si at de som arbeider med det må like å bruke fritiden sin på det. Og det aller viktigste at familien ikke får betalt, noe som betyr at de gjør dette for å bli kjent med et nytt menneske og være interesert i et nytt familliemedlem.
Jeg skal ikke si jeg kun gleder meg, for det ville vært å lyge. Jeg går inni dette med blandede følelser. Jeg vil si jeg har det over gejnnomsnittet bra her jeg bor. Fantastiske venner, en strålende familie, en tygg og koselig by og en bra skole. Som Maja sa " Du gleder deg til opplevelsen, til det du får, men gruer deg til alt du reiser i fra". Det er så absolutt sant. Men ikke missforstå, dette er noe jeg virkelig har lyst til, noe jeg ser frem til. Jeg er så utrolig heldig som har sjansen til å få oppleve noe som dette.
Bilde fra artikkel om utveksling i Avisa Romsdal
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar