Sofie i Argentina

Sexto LDV 2012

2012-02-29T15:19:00.000-03:00

I dag var det påan igjen med skole, etter 3 måneder med slappe dager rundt bassenget. Som jeg tidligere har påpekt brukes alle unnskyldninger for å stelle i stand en fest, og det at man skal begynne på sisteåret er inget unntak. Vi samla inn penger og kjøpte masse små-fyrverkeri, fløyter, vuvuzela, trommer og alt som glitrer og lager lyd. Jentene møttes først hos Mica der vi spiste. Siden planene om hvor turen videre skulle gå ble endret i siste liten, dro vi til huset til besteforeldrene til en i klassen. Der var vi hele natta. Sang, spilte gitar, farga håret(sprayfarger), hadde diverse leker, og rett og slett bare storkosa oss. Deretter gikk vi i samla flokk til hovedplassen i sentrum der alle avgangselevene fra skolen møttes. Her var det litt som en konkurranse; Hvem lager best liv. Vi hoppa og sang, fløyta og tromma og hadde diverse småfyrverkeri, bomber og fargerøyk. Etter å ha utslitt oss selv etter 1 times hopping tok vi beina fatt mot skolen. Vi sørget virkelig for å vekke ALLE da vi gikk trommende gjennom gatene en alt for tidlig morgen. Siden skolen er veldig langt fra sentrum ble det til at vi måtte ta buss for å rekke den. Da vi kom inn på skolen sto alle ute. Vi kom bærende inn med flagget og spratt konfetti og laget masse lyd. Herregud for en stemning vi laga. Resten av dagen er ikke verdt å skrive om. Alle lå bare som slakta gris på pultene. No har jeg nettopp kommet hjem fra skolen, og jeg har ikke sovet på over 30 timer. Jeg er trøtt nå!

Bussen vi hadde for oss selv fra huset til Mica til sentrum! Vart livat ja

Nå har jeg rosa hår jeg:-)

fine hårfarger

frisørsalongen

sykt babe

kul

Hele klassen!

I sentrum

flagget

superfornøyd og på ingen måte trøtt

Buenos Aires

2012-02-24T16:55:00.000-03:00

Buenos Aires, for en fin by. DIT skal jeg tilbake! Hadde kun 1 og en halv dag, så ingen tvil om at jeg skal tilbake og ha mer tid. Vi tok bussen sent tirsdag kveld, og var framme onsdag morgen. Ingen problem i de gode bussene her. Vi kjøpte billetter til turistbuss, og fikk dermed se mye av byen på kort tid. Har tatt masse fine bilder, så skriver heller tekst under bildene

En fattig del av Buenos Aires. Husker dette var noe av det første jeg så da jeg kom til Argentina og fikk lettere sjokk.

OTTOOOOOOOOOO

På hovedterminalen i Buenos Aires kommer det helt vanvittig mange busser

Sjekk så mange bilfelt veien har. Det meste jeg telte var 12!!

Forran Obelisco

Typisk sted der de selger blader og aviser.

På et marked der vi så de lage alt mulig forskjellig. Husker dessverre ikke hva denne mannen lager.

Foran det som vil tilsvare stortinget i Argentina!

Det lovene blir laget osv.

Fint folk

Jeg har aldri før sett slik fattigdom som jeg så i Buenos Aires. Mange som bor på gata. Her er da "hjemmet" til noen.

Hjemmebana til Argentinas beste fotballag: BOCA juniors

Meg og min gode venn, Maradona.

Slike hus ser man sjeldent i Norge, men her ser jeg de hver dag.

La Boca - Caminito. En bydel med hus i alle regnbuens farger. Supersjarmerende.

Dansa tango så klart

Meg og en god venn

Musikk i gatene hører jo alltid med

Her lages det asado! NAM

Endelig fikk jeg sett noe av det som forbindes med Argentina - nemlig tango!

Universitetet

Stort hotellrom. Ok+. Siste natt med Paula. Fra nå av blir det eget rom

På afs-kontoret i Buenos Aires. Obligatorisk bilde.

Usynlig da. eheheheh

Alle som reiste til Tyskland

Fruktbutikk

Grunnen til at vi dro til Buenos Aires var jo fordi Paula skulle reise til Tyskland. Det var trist å si hadet, men må si jeg ikke skjønte helt at jeg ikke skal se henne på lenge. Heldigvis, hvis alt går etter planen, ser jeg henne i Norge/Danmark like etter jeg kommer hjem. Fra nå av blir det eget rom, noe som blir rart, men så klart litt deilig. Har vært utrolig glad for å ha delt rom. Det har liksom blitt mer sosialt, og har liksom aldri kunne trekt meg tilbake (noe som både er fint og dumt). Blir rart å ikke ligge en time hver kveld og snakke om alt mellom himmel og jord med Paula. Jeg er sikkert på at hun kommer til å få det så bra i Tyskland. Ingen tvil om at familien som har fått henne er heldig.

Til Buenos Aires

2012-02-20T19:12:00.000-03:00

Nå er det kun en uke til jeg starter på skolen. Før den tid skal det skje en stor forandring. På torsdag reiser nemlig Paula på utveksling til Tyskland. I morgen reiser jeg, min mor og Tiago sammen med Paula til Buenos Aires(!!!) og der skal vi kose oss i to dager før Paula drar. Ingen tvil om at det blir litt tomt uten henne, men dette har jeg jo visst siden jeg kom hit, så jeg er forberedt. Da blir jeg enda litt mer "på egenhånd". Ingen tvil om at hun har vært en fantastisk søster for meg som alltid har tatt meg med. Hun har vært en fantastisk søster og venn. Gleder meg sånn til hun skal komme å besøk i Norge, mest sannsynlig i August!

Hei

2012-02-17T00:27:00.000-03:00

Jeg har det fint. Jeg nyter de siste dagene av sommerferien. Jeg drar på kafé med venner, møtes for å spise is, vi drar til forskjellige basseng, soler oss, bader, vi drar ut og spiser, vi møtes hjemme hos hverandre og i parken, i helgene drar vi ut. Jeg storkoser meg her! Nå er det kun en uke til Paula drar til Tyskland. På tirsdag drar jeg til Buenos Aires. Gleder meg til å dra dit, gruer meg til Paula skal dra.

Huerta Grande - bilder

2012-02-08T01:30:00.000-03:00

Fikk flere bilder fra turen som jeg tenkte jeg kunne legge ut siden jeg ikke tok så alt for mange med mitt kamera. Skriver heller en kommentar under bildet istedenfor en lang tekst her.

Hjemmelaga t-skjorter

locaa

hotellet

kua i veien

yeaaaahhhh

etter en runde: "STOP, JEG BLIR SVIMMEL"

min kjære søster

Argentinsk underholdning

kalddusj

klar for heftig sykkeltur

Nye venner. Ja, han til venstre låner genseren min

dans

Yoga

Må bare legge til en liten historie som skjedde i dag. Paula, Brenn og Jeg dro på kino for å se den engelske versjonen av "Menn som hater kvinner". Midt i filmen gikk plutselig lyset, og så klart filmen. Vi skjønte jo at det var lyn og torden siden de siste dagene har det vært rundt 40 grader og veldig fuktig luft. Da vi kom ut i entreen var det blåst inn masse løv. Ja vinden hadde blåst opp dørene. Mammaen til Brenn ringte henne og så vi måtte skynde oss hjem fordi det kunne være farlig å være der. Så da satt vi på sprang med en himmel som som blinket hvert sekund, og det samme med torden. Jeg har aldri vært noe fan av lyn og torden, og skal ikke si jeg ble mer fan. Men se, jeg lever fortsatt.

Huerta Grande

2012-02-07T14:56:00.000-03:00

I forrige uke var jeg, sammen med familien min, i Huerta Grande. Huerta Grande ligger ca. 5 timer unna Rio Cuarto. Der bodde vi på et hotell som er eid av A.E.F.I.P. som er jobben til vertsforeldrene mine. Dette er et feriehotell for alle som jobber i A.E.F.I.P. Her kommer for det meste familier. Det er nemlig slik at på hotellet er all mat inkludert (veldig god treretters to ganger om dagen), stort basseng, tennisbane, fotballbaner, volleyballbane og mange andre aktiviteter. Vi gikk tur i fjellet, sykla mountain bike, laga t-skjorte, dansa, water polo, aerobic osv. Det var alltid noe å gjøre, til en hver tid, for alle i alle aldre. Jeg vant for eksempel hotellturnering i kortspillet Chinchon.

Bildet tatt på en grå dag. vanligvis var det SOL

Datt på sykkel. heheh

Etter mange dager i sola skal jeg love dere at fargen begynner å komme. Ja, det er faktisk sånn at jeg er brunere enn mange av argentinerne. Jeg trives.

Hverdager

2012-01-29T00:38:00.001-03:00

Nå har jeg hatt ferie i 2 måneder og har 1 måned igjen. Her har jeg vel skrevet mest om reiser og "store" hendelser. Men hva gjør jeg egentlig hver dag? Det er jo tross alt flest hverdager.

Som jeg har skrevet før, så er døgnrytmen her helt annerledes. En helt vanlig dag for meg vil si at jeg står opp mellom kl. 12 og kl. 14. Da har hushjelpa vår laga mat til oss som som oftest er milanesa (må lage et eget matinnlegg ja). Fram til kl. 16 gjør vi som regel ikke noe spesielt. Det er nemlig ikke normalt å dra ut av huset får kl. 16 fordi det er siesta og sola rett og slett er for sterk. Når klokka bikker fire møtes vi som regel enten i et hus der noen har basseng, eller så drar vi til noen av de offentlige bassengene der vi må betale. Da holder vi oss for det meste i vannet siden det så og si er for varmt på land. Tenk det da! Om været er litt mer eller mindre møtes vi i sentrum eller i en park. Møtes vi i sentrum drar vi som regel på kafé og kjøper enten is eller noe annet godt. Om vi drar i parken tar vi med kjeks, mate og kort. På kvelden møtes vi ofte å spiser sammen. Enten på restaurant eller i noens hus. Deretter drar vi enten på "bar" å drikker noe, ut på diskotek eller bare går en tur i sentrum. Vi legger oss som regel i 3-4 tiden.

her er vi på min favorittkafé; Havanna.

Dette er stort sett det jeg gjør hver dag. Bortsett fra når det regner. Da blir ALLE planer utsatt. Alle sitter hjemme og ikke gjør noe som helst. På disse dagene bruker jeg som regel å dra med meg noen til sentrum for å dra på kafé, men lykkes ikke alltid. Men jeg liker regnværsdagene. Det er deilig å få litt "pause" fra varmen innimellom.

Min lille teori om hvorfor døgnrytmen er så annerledes her er rett og slett på grunn av varmen. Tidlig på dagen er det rett og slett for varmt å gjøre noe, og på natta er det mer behagelig. derfor blir døgnet "forskjøvet".

Beklager meget dårlig innlegg. Nå må jeg pakke, dusje, rydde litt, få meg noen timers søvn for i morgentidlig drar vi til Huerta Grande. Jeg drar sammen med familien min. Vi skal bo på et hotell uti ingenmannsland som har alt. Det vil si at vi sikkert kommer til å være kun på hotellet hele uka. Da blir det (dessverre) ingen blogging denne uka.

Lagde forresten taco i dag. Falt skikkelig i smak!

vertsfamilie

2012-01-24T23:39:00.000-03:00

Jeg har tre ganger tidligere vært vertsfamilie. Altså familien min i Norge. Vi har hatt Sebastian fra Chile, Ilaria fra Italia og Mean fra Thailand boende hos oss. Selv om det, i likhet med et utvekslingsopphold, ikke kun er en dans på roser, er det en fantastisk erfaring. En erfaring jeg ikke ville vært foruten på denne reisen. Jeg har lært hvordan å forholde seg til en ny familie. Hva som er ok, og minde ok. Det er ingen tvil om at denne erfaringen har hjulpet meg MYE når det kommer til å skulle tilpasse meg min nye familie.

Å flytte inn i en ny familie er som å måtte lære alt på nytt. For at det skal fungere i en ny familie har jeg vært nødt til å "glemme" noen av mine vanlige "rutiner". Alt fra små ting som hvordan man åpner/lukker døra til større ting som feks døgnrytmen er ting som man må tilpasse seg i en ny familie. Her i Argentina er det vanligere å legge seg senere og stå opp senere enn i Norge. I begynnelsen hatet jeg det, og holdt bestemt fast på min norske døgnrytme. Det resulterte jo i at jeg hadde en annen døgnrytme enn familien og hadde ikke så mye å gjøre enn å sitte for meg selv i huset. Så hva gjorde jeg? jo, jeg tilpasset meg. Skal ikke si jeg elsker å være oppe til langt på natt og stå opp seint, men det er sånn det er i Argentina. Og jeg skal bo ett år i Argentina, og da skal jeg leve som en Argentiner.

Alle dere som tenker på å få inn en utvekslingsstudent i huset deres, også dere som kanskje ikke har tenkt på det; tenk videre. Det er en fantastisk opplevelse. Det blir alltid snakket om året til utvekslingsstudenten, men det er også året til vertsfamilien. Som AFS sine hjemmesider sier; få verden inn i stua. Det er spennende å høre om hvordan ting blir gjort i andre land. Man lærer så mye. Både om verden, og om familien selv.

Når noen har valgt å åpne hjemmet sitt for meg, er jeg utrolig glad for at vi har gjort det samme. Det er mange (ca 150?) studenter som kommer til Norge hvert år som er i samme situasjon som alle utvekslingsstudentene som reiser ut fra Norge; alle venter på en familie.

http://www.afs.no/bli-vertsfamilie/

Tenk på det! Snakk om det i familien!

Musikk

2012-01-20T03:01:00.000-03:00

Musikken vi hører på her er ganske så annerledes. Det eneste de faktisk har hørt om som for mine ører går under kategorien "bra musikk" er Coldplay. Men de liker best å remixe sangene da. Ellers er det så og si kun sanger på spansk, et par på portugisisk og kun de største hitene til David Guetta og Pittbull.

Michel Teló - Ai se eu te pego
Denne er fra Brasil og er superpopulær om dagen. Den har sin egen lille dans som alle kan.

Los Wachiturros - tirate un paso
Denne har jeg lagt ut før. Los wachiturros, de jeg var på konsert med. De ser aldri ut til å bli lei.

Sie7e - Tengo tu love
Spilles på radio og tv HELE tiden.

Dyland & Lenny - Pégate mas

Daddy Yankee ft. Prince Royce - von conmigo

Hva synes dere?

tanker om hjemlengsel

2012-01-18T15:03:00.000-03:00

I dag er det 5 måneder siden jeg forlot Norge. 5 lange måneder siden jeg så mine beste venner og min fine familie. 5 korte måneder siden jeg kom til dette fantastiske landet. 5 raske måneder med vanvittig mange opplevelser.

Noe av det jeg bekymret meg mest for før jeg kom hit var hjemlengsel. "Tenk om jeg bare kommer til å gråte. Tenk om jeg bare vil hjem. Tenk om dette ikke går over." var tanker som surret rundt. Jeg har tidligere opplevd at hjemlengsel er noe jeg kan komme meg gjennom med en god innstilling, og er sikker på at denne erfaringen har hjulpet meg mye. Jeg var også forberedt på at om hjemlengselen skulle komme, skulle ikke en skypesamtale eller melding til mamma og pappa være det første jeg skulle gjøre. Nei, faktisk ikke i det hele tatt. Skulle hjemlengselen komme hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle komme meg ut, bli med på alt jeg kunne, uansett hvor tungt det var - å sitte hjemme å gråte er tyngre.

De første dagene gikk og jeg klarte meg overraskende bra. Husker morgenene var litt tyngre enn kveldene. Men hjemlengsel? Det hadde jeg aldri. Jeg husker jeg nesten gikk å ventet på å få et skikkelig slag i trynet, der det eneste jeg ville var hjem. Jeg venter fortsatt.

Jeg har ikke én gang felt tårer med grunn av hjemlengsel her, noe jeg aldri hadde trodd før jeg kom hit. Jeg har faktisk aldri hatt hjemlengsel heller. Ja, det har vært dager og stunder der jeg har tenkt "hva gjør jeg her?", der alt bare har virket håpløst, men tanken om å skulle dra hjem, har aldri slått meg.

Det jeg prøver å si er ikke at "nei, dere kommer ikke til å få hjemlengsel". Det blir feil, for det er det mange som får. Jeg har vært heldig. Det jeg derimot prøver å si er at dere som skal reise ut bør tenke over hva dere vil gjøre om dere kommer i situasjonen. Om det ikke er tenkt gjennom kan en telefon til mamma virke som den beste utveien, noe som nok bare gjør det verre - både for deg og for mamman din.

Mine beste venner. Ikke rart jeg savner dere innimellom

Min fantastiske familie - Det er ikke tvil om at jeg gleder meg til å se dere igjen

For en stund siden fikk jeg spørsmål om jeg kunne legge ut tips til hva man skulle pakke med seg. Fikk spørsmål om jeg kunne skrive dette i februar siden det er noen som reiser ut da. Er det forsatt interesse for det? Er det eventuelt andre ting dere vil jeg skal skrive om?

Megan og Rosa drar hjem

2012-01-15T14:17:00.000-03:00

I dag er dagen. 15. januar. Dagen jeg har grua meg til i en lang stund, men alltid har vært så langt unna. I dag drar Rosa og Megan hjem. Rosa til Finland og Megan til USA. Det er ingen tvil om at de har betydd enormt mye for meg her nede. Å ha noen som er i samme situasjon er så fint. Rosa som hadde vært her 6 måneder da vi kom, og derfor hadde vært gjennom mye, var utrolig god å snakke med. Megan fikk jeg dessverre litt sent kontakt med. Vi begynte ikke å henge sammen før enn for sånn 2-3 måneder siden. Men i tillegg ble det til at vi var mye sammen. I perioder faktisk hver dag. Gabriela, Megan og meg ble liksom en liten gjeng. Og herregud så gøy vi hadde det. Megan er så fantastisk morsom, og jeg kommer til å savne alle de idiotiske kommentarene hennes.
Selv om det ikke er jeg som skal synes synn på meg selv, jeg skal jo tross alt ikke hjem enda(heheh, neida,det blir fint å komme hjem og), så er det forferdelig trist å skulle si hadet til to av mine beste venner jeg aldri vet om jeg vil se igjen. De kommer til å bli savnet, det er det ingen tvil om.

Bilder fra de siste dagene vi har hatt sammen:

Meg og Megan

én av mange avskjeder

Meg, Gabriela, Megan og Rosa

Bading i fontena på plazaen

you did it!

1/2 kg is hver.

Hårfarging

mine fantastiske venner

Lomito completo

Simon tok tatovering! Det gjorde Megan og, men har ikke bilde

Megan!

Det blir tomt uten dere.

I dag vet jeg ikke helt hva jeg skal fram til i kveld da jeg skal på busstasjonen for å si hadet. I dag har jeg lov å være trist.

Pakke - endelig

2012-01-13T13:49:00.000-03:00

Sov over hos Rosa i natt, og da jeg kom hjem og inn på rommet mitt så jeg denne...

Endelig! Etter ca. 2 måneder venting kom pakka mi med julegavene og annet godt.

Fin liten juleaften for meg selv

Noen kjenner meg godt

Jeg vant 50 kr på fredag den 13!!

Julegavene

Tusen takk Mamma, Pappa, Otto, Helle, Rikke, Tormod, Hanne, Einar og Moster Edith! Jeg er kjempeglad i dere alle sammen:-)

På topp

2012-01-11T21:22:00.000-03:00

Nå har jeg snart vært i Argentina i hele 5 måneder. Og om ikke lenge er jeg halvveis i året mitt. Den siste tiden har gått så alt for fort. Jeg har reist rundt og fått sett mer av hva Argentina og Sør-Amerika har å by på. Jeg har alltid vært obs på at dette ikke skal bli en for overfladisk på blogg, der jeg kun forteller om oppturene, men også det litt tyngre. For dere som har fulgt med på bloggen har sikker sett at den siste tiden har det så og si kun vært positive ord, og de lyver ikke. Den siste tiden har vært fantastisk. Jeg klarer å henge med i de aller fleste samtaler, og begynner å kunne komme med kjappe kommentarer. Jeg føler meg ikke lengre som hun utvekslingsstudenten som bare henger seg på en gruppe, men som Sofie som en del av gruppa. Jeg kan lage egne avtaler med venner, og ikke lengre bare henge meg på andres. Jeg opplever å bli satt pris på som ei venninne, og ikke bare fordi jeg er fra Norge og er spennende. Jeg får stadig kommentarer på at spansken min er kjempebra, og det er noe som lyser opp dagen. Jeg har tre søsken jeg setter utrolig stor pris på, som jeg føler jeg bare kommer nærmere og nærmere. Og ikke minst en mamma som betyr enormt mye. Hun stiller alltid opp for meg, og vi kan ha fine samtaler om både små og store ting. Jeg har tilpasset meg kulturen, og ting som for meg var helt fjert for 4-5 måneder siden, gjør jeg nå med den største selvfølge.

Meg, Gabi og Megan

Cata, Paula, Agus, meg, Flor, Ceci og Brenn

Etter 5 måneder vet jeg at det går opp og ned, akkurat som vi ble fortalt om på preorientering før vi dro. At året blir sammenliknet med en berg-og-dalbane er ingen tilfeldighet. Jeg er ikke av de som har hatt de største utfordringene, men jeg har vært der. Det er jo ikke alt som kan bli fortalt på bloggen med respekt for andre, og meg selv. Jeg føler meg nå høyt oppe, og håper så klart at jeg kan bli der en god stund, selv om jeg vet at det nok kommer tyngre stunder. Men det er jo ikke for uten grunn man sier at det er i motbakke det går oppover.

Sommer og sol

2012-01-10T15:58:00.000-03:00

Nå har det vært mye skriving om brasilturen, så nå tar vi en pause fra det. Må nesten oppdatere dere på hva jeg har gjort de siste to ukene siden jeg kom hjem. Har nemlig vært innholdsrike dager, så for at dette ikke skal bli en roman blir det kort oppsummering med bilder.

30. desember, altså dagen etter jeg kom hjem fra Brasil, møttes vi igjen for å spise choripan hos Carlos.

31. desember, eller nyttårsaften spiste vi først middag hos tanta og onkelen min, før jeg dro til ei venninne i klassen og deretter dro vi ut. Nyttårsaften var meget lik nyttårsaften i Norge. Fyrverkeri, finere middag, stjerneskudd, skåling og ut med venner.

1. januar var det bursdagsfeiring/avskjedsfest for Rosa fra Finland. Hun var så søt og hadde printet ut et bilde og skrevet et litt brev til hver eneste person. Utrolig rart å tenke på at det nå kun er 5 dager til to av mine beste venner her i Argentina skal dra. Megan fra USA og Rosa. Det blir på ingen måte det samme uten de, men er veldig glad jeg fortsatt har Gabriela fra Italia. (ingen bilder fra denne dagen)

2. januar - 8. januar dro jeg til Alpa Corral sammen med mamman min, lillesøstra mi, og 9 av vennene hennes. Alpa Corral ligger ved elva, så det var der vi tilbrakte meste av dagene. En liten (stor) nedtur var det da jeg ble syk og sengeliggende. Dro til legen og det ble atibiotikakur. Kjedelig der og da, men etterpå ble jeg mye mye bedre. Jeg har nå faktisk blitt ganske så brun, noe jeg absolutt ikke klager på i januar.

Ble bestevenn med politiet. Sånn seriøst. Hadde en lang samtale med de

DETTE er det jeg forbinder med sør-amerika

I går ble jeg vekket av Rosa som ringte meg; "Sofie! Det er 43 grader ute. Jeg har ikke aircondition i huset mitt. Vi drar til bassenget om 30 min!". Kom oss ut i full fart, og hun hadde rett, 43 grader. Møtte Gabriela og Megan også. Vi befant oss for det meste i bassenget hele dagen, og planla torsdagen. Da skal vi nemlig ha en sånn dag der vi skal gjøre litt smårare ting ettersom Megan og Rosa drar på søndag. Kamera blir selvfølgelig med da. Da sola var på vei ned, gikk vi den lange veien til bussen , før Gabriela og jeg dro å kjøpte cola på glassflaske. Da jeg kom hjem spurte Paula meg om jeg ville bli med ut å spise om 30 minutter. Så klart! Heiv meg i dusjen, og så var det ut igjen. Dro sammen med jentegjengen + Carlos.

Bad girl

Kan du ikke bare bli da?

Ellers har jeg bare lugget ved bassenget og sola meg. Det er liksom det dagene går til her. Jeg klager ikke. Synes varmen er så digg når. I dag regner det faktisk, men det er litt bra. Har nemlig mye som må ordnes i byen, som er utelukkende å få gjort når det er over 35 grader.

Brasil - dag 6 - juleaften

2012-01-08T22:11:00.000-03:00

Dag 6
Denne dagen var nok den jeg grua meg til mest, men samtidig den jeg var mest spent på. Var redd denne dagen skulle bli veldig vanskelig og hadde fortalt alle vennene mine at dette vanligvis var en veldig viktig dag for meg og at jeg kanskje ville være litt trist. Det er alltid godt å være forberedt, men denne gangen var det egentlig ikke nødvendig. Det gikk faktisk opp for meg at det var jul, og jeg overrasket meg selv over at det ikke kom noen tårer eller triste tanker. Jeg fant egentlig ut at dette er jo noe jeg har vært forberedt på veldig lenge. Jeg har visst i noen år at det dette året ville julen bli annerledes. Og når den uansett skulle bli annerledes, hvordan kunne den da ha blitt bedre enn på en strand i Brasil med de beste vennene?! For min del var juleaften minnerik. Kanskje ikke som en juleaften, men jeg hadde en veldig fin dag, uten tvil.

Jeg våknet faktisk av meg selv denne dagen med en litt rar følelse i kroppen. Selv om vi skulle ha en normal utflukt på dagen, så tok jeg på meg kjole. Selv om ikke det blir ordentlig feiret, skulle iallefall jeg gjøre dagen litt ekstra spesiell. Vi dro til utkanten av byen der vi skulle kjøre med en piratskute til en strand. Fint sted, men alt for mye folk. Mamma bruker ofte ordtaket "sild i tønne", og her stemte det virkelig. Det var ikke engang plass til alle på stranda så folk måtte bade(ikke at det var noe problem i varmen). Det var heller ikke spesielt fint vær, så selve utflukten ble vel kanskje litt skuffende. Men å få se Camboriú fra havet og ellers mye fin natur i tillegg til supre venner med mye latter ble dagen likevel strålende.

Skutaaaa

Camboriú

klart det var pirater der

Steiner som så fake ut

her feira jeg juleaften

meg og min fantastiske søster

I Brasil er juleaften "hvit aften", altså hvite klær, og vi fulgte så klart tradisjonen. Først samlet alle seg i spisesalen der det var pyntet ekstra. Maten var den samme, men denne dagen tok jeg meg lov til å ta en ekstra stor porsjon, og dobbelt opp med dessert. Deretter dro vi alle til et diskotek som organisasjonen vi reiste med hadde leid. Ja, et diskotek. Her er det nemlig det man gjør på juleaften, drar ut. Diskoteket var som et hus var stranda med basseng, og to etasjer. Nede var det bord og stoler så man kunne sette seg ned å prate, mens oppe var det dans. Siden det var juleaften hadde de satt fram flere store fruktbord. Det var virkelig til glede for alle.

Min herlige søster, Paula, og meg

pynta

obligatorisk juletrebilde

Ok+ fuktbord

Jentene fra min skole

Skåååål kl 12!

Jeg fikk også lånt iPoden til Ceci og fikk ringt hjem på skype. Selv med et hakkete Internett var det koselig å få snakka med min kjære familie. Jeg trodde heller ikke jeg skulle få noen gaver på juleaften, noe som jeg synes var helt ok, siden selve brasilturen var en julegave, tenkte jeg ikke så mye på det. Men da Cata tok fram en gave til meg varma hjerte. Fikk virkelig oppleve at én fin gave med tanke bak, er bedre enn mange ok gaver.

En julegave jeg vil huske

Alt i alt gikk juleaften over alle forventninger følelsesmessig. Jeg kommer nok til å sette enormt stor pris på juleaften hjemme neste år. Ingenting er så fint som norsk jul. Uten tvil!

Brasil - dag 4 og 5

2012-01-02T15:55:00.000-03:00

Dag 4
dag 4 var det som vanlig tidlig opp, spise frokost, for deretter å sette seg i deg alt for kalde bussen. Denne dagen bar det til Bombas, en annen liten ferieby med fantastisk strand. Der lå vi hele dagen i sola/vannet og storkosa oss. Vi fikk også prøve snorkling, men med lite lykke. Så ikke så mye som en fisk. Vi prøvde også "bananen", altså sånn oppblåsbar pølse som man sitter på, festet til en båt. Herregud så gøy det var. Alt blir liksom ekstra gøy når man gjør det i en stor gjeng. Vi fikk også motorstopp langt utpå sjøen. Mange ville vel kanskje satt igang med klaging - ikke vi. Da sang vi, leika og bada.

én av mange leker på turen

Bananen (ser ut som drittvær, men bildet lyver)

Sånn så alltid bussen ut. Slitne ja

Dag 5
Dagen startet ikke såå tidlig som de andre dagene, men for alle argentinerne som sover til kl 15 hver helg var dette også vanvittig tidlig. Denne dagen var det så vanvittig varmt. Ja, jeg har opplevd sånn varme før, men i badstua. Jeg kødder ikke. Vi ble kjørt fra butikk til butikk for å dra på shopping. Jeg kjøpte noen gaver, en Brasil-t-skjorte (det hører liksom med) og en supersøt sommerkjole. Deretter dro noen til badeland. Ikke alle orket, så da tok vi som ville i badeland bussen med en annen gruppe, og ble da også kjent med enda fler folk. Dette ble faktisk en gruppe jeg tilbrakte mye tid med de siste dagene. Badelandet var jo så klart utendørs og lå så fint til. Følte det lå midt i jungelen, i en dal med fiiin utsikt. Vi fikk også en liten opplæring i brasiliansk dans. Den er vulgær, og helt umulig for en nordmann som meg. Holder med til den Argentinske som jeg akkurat har begynt å få kontroll over.

Var visst ingen bilder herfra.

På kvelden var det fiesta-fiesta. Denne kvelden skulle jentene gå som gutter og guttene gå som jenter. Guttene skal virkelig ha creds for å dra den helt ut. Her var det full sminke, korte kjoler og glattting av hår. Ble mye latter.

meg (jonny for kvelden)og Camilo (eller va det Camila)

babe som glemte å barbere leggan. skog

You have to kiss a lot of frogs before you meet a prince!

Flor og Fer - eller omvendt

halllaaa

I morgen drar jeg til Alpha Coral med lillesøster, venninnene hennes og mamman min. Det blir deilig å slappe av. Det blir derfor ingen innlegg før søndag. Eller kanskje jeg rekker å skrive et til i kveld siden dette er første dagen på ekstremt lenge jeg har 0 planer for kvelden. Skal innrømme at det er deilig.

2011

2011-12-31T17:13:00.000-03:00

Nå er det plutselig 31. desember og siste dag i 2011. Et år med mye forandring for min del. Et år der jeg har fått opplevd enormt mye. Jeg har hatt oppturer og nedturer, tunge dager og fantastiske dager, mye latter, litt gråt, enormt med lærdom og ikke minst fantastiske minner og gode stunder. 2011 er nok det mest innholdsrike året jeg noen gang her hatt. Jeg har reist til Oslo flere ganger både med venner og familie, til Barcelona, til Danmark, til Brasil og ikke minst til Argentina. Jeg har vært på utallige hytteturer, spillkvelder, filmkvelder, festligheter og familiesammenkomster. Jeg har også flyttet fra mitt gamle barndomshjem til et "nytt" hus. Og igjen flyttet hit til Argentina som nok har vært den største forandringen. Jeg har fått enormt med nye venner, jeg har lært et nytt språk og en ny kultur. 2011 vil jeg huske for alltid.

Noen bilder fra høydepunktene hører jo så klart med:

Barcelona med familien

Bursdagen min med de beste vennene

Danmark med familien og bryllup til søskenbarn

én av flere hytteturer til Eidsvågen

Den siste av mange pannekake laget av verdens beste kokk, Gunnar

Afs-orientering

Oslo med Marte og Elisabeth på Taylor Swift-konsert

Molde vant gull

mye råning

babe

Enda en tur til Danmark

En fin-fin flytur til Oslo med søte jenter

koselige studer med de beste vennene

Spillkvelder

Roadtrip!

Caroline, Eskil, Marianne og Ragnhild kom hjem!

Dro til Argentina

Fikk møte familien min

Flott, så klikka blogg. Men resten av 2011 har dere som har fulgt med sett. Har hatt så mange fantastiske minner har i Argentina dette halve året. Jeg er sikker på at 2012 blir enda bedre. Da sitter språket og jeg har blitt mer sikrere på meg selv og hvem jeg er her i Argentina. Kvelden skal feires med middag med familien først og deretter skal jeg ut med jentene i klassen. Ikke så ulikt fra den norske feiringa.

GODT NYTTÅR TIL ALLE SAMMEN! vi ses til neste år!!!

Brasil - dag 3

2011-12-30T20:29:00.000-03:00

Dag 3
Tredje dagen på reisen, men første selve dagen i Camboriú var det tidlig opp for å dra til Beto Carrero som skal være den 2. største fornøyelsesparken i verden. Vi så så klart ikke hele, og var for det meste i delen med berg-og-dalbaner. Ble heller ikke tid til å prøve så mye forskjellig siden vi var en gruppe på 50 stk. Men det som vi fikk prøvd skuffet på ingen måte.

Paula, Ce, Cata og meg

Den sykeste

Bilshow

Heftig råning her ja. Hadde passa inn i molde sentrum

Vi er i Brasil!!!!!!!!

Mye venting i kø - Agus, Bren, Cata og Ce

Så helt til Norge... nesten

En fin og varm dag i fornøyelsesparken.

Fortsettelse følger. I dag har jeg møtt igjen jentene i klassen. nesten en måned siden sist. Vi har bestilt gensere. Her er det nemlig vanlig å designe en egen genser til klassen siste året. Slik blir vår seende ut:

Deretter møtte jeg Gabriela, Rosa og en annen gutt fra Finland som er på besøk hos Rosa nå. I kveld skal vi møtes igjen, gjengen som dro til Brasil. Savner hverandre allerede.

Brasil - dag 1 og 2

2011-12-30T01:26:00.000-03:00

Da er det noen timer siden jeg kom hjem fra Brasil. Jeg har virkelig hatt en fantastisk tur. Jeg kommer til å huske disse 12 dagene resten av livet. Jeg har fått masse nye venner som jeg ser fram til å bli enda bedre kjent med. Litt trist var det å reise derfra, men deilig å komme hjem også. Nå sitter jeg hjemme med skjerfet rundt halsen. Har blitt forkjøla, noe som ikke er overraskende etter en sånn reise. Har jo så klart tatt en del bilder, i tillegg til at det kommer til å komme mange på Facebook og så kan dere ta en titt her: http://www.garrotravels.com.ar/diaxdia/index.php?id_viaje=077&x=90&y=21

Dag 1
Bussturen begynte ved midnatt. Først hadde vi en liten bli-kjent-runde(Klassen vår satt i samme buss som tre andre klasser). Så fort det ble klart at jeg var fra Norge var kjendisstatusen allerede satt. Mer eller mindre alle de 400 som dro på denne turen visste hvem "Sofie de Noruega" eller "Johnny", som ble mitt kallenavn(Johnny, la gente esta muy loca), var. Første dag i bussen gikk fint med musikk, leker, filmer og stopp. Bussene er jo superkomfertable, i tillegg til at vmor hadde kjøpt sånn deilig reisepute. jeg sov stort sett hele dagen.

Sykt digge etter mange timer på bussen. Meg, Cata og Paula

Paula og Cata forran bussen vår

Dag 2
Vi ankom Camboriú ca kl 15.00. Jeg fikk dele rom med Paula, Cata og Flor. Vi fikk dusjet og stelt i stand rommet før det bar ned til stranda. Deilig å endelig få litt sjøluft og å få bade i noe annet en klor! Stranda var iallefall ingen skuffelse. Hvit, og fin som mel og blått hav. Trivsel. På kvelden var det velkomstfest. Ikke hvilken som helt type fest, men skum-party. Jeg likte best første delen. Der skum ikke var inkludert. Skumparty var bare kaldt og ekkelt. Menmen, da har jeg lært en lekse i livet; ikke dra på skumparty. Viktig læring i livet ja.

Paula og meg - første dag på stranda

fortsettelse følger. Nå skal jeg sove. sliten!

Camboriú

2011-12-18T21:19:00.000-03:00

Da er kofferten pakket med solkrem og bikini. Om under to timer setter jeg meg på bussen på vei til BRASIL. Der blir jeg til 30. desember og blir derfor sikkert ingen innlegg. Jeg gleder meg enormt. Har bare en 36 timers busstur i vente først. Men siden bussene her er så digge skal jeg nok klare meg.

hit skal jeg

Vil ønske alle en riktig god jul. Selv om dere sikkert er litt misunnelig på meg nå for at jeg skal ligge på stranda de neste to ukene, så må jeg si at jeg er litt misunnelig på alle som skal kose seg med pinnekjøtt, julegaver, julegodt, julegrøt og familie. Ingenting er så fint som norsk jul. MEN jeg klager ikke. HERREGUD, JEG SKAL TIL BRASIL!

Hvis dere kjeder dere for mye i jula kan dere jo ta en titt på dette: http://romsdal.no/Les-avisa.html se side 28.

Jeg laga kakemenn i går. Falt i smak. allerede spist opp

GOD JUL!

Familien min

2011-12-16T14:27:00.000-03:00

Nå skal jeg endelig ta meg sammen og skrive noen ord om min kjære familie. Det har dere mast å lenge, så nå er det på tide. Alt som jeg må jobbe litt med er jeg treg med. Ikkje bra.

Paula er da søsteren min. Hun er som meg, 17 år. Vi gikk på samme skole, men ikke samme klasse. Paula gikk 6. og siste året. Når hun er ferdig med sommerferien her i Argentina, drar hun på utveksling. Hun reiser til Tyskland. Jeg er så glad på hennes vegne. Paula og jeg deler rom, og det har vært kjempekoselig. Jeg var jo så klart litt nervøs på å dele rom siden jeg aldri har gjort det før, men det har virkelig vært 0 problem. Paula og jeg har fått ett veldig fint forhold.

Maja er lillesøsteren min. Hun er 15 år og går 4. året på samme skole som meg. Maja er veldig aktiv og er som regel ute av huset. Hun har mange venner hun er mye med itillegg går hun på turn. Maja er alltid blid og har alltid noe gøy å fortelle.

Tiago er min storebror. Han er 19 år og studerer på universitetet her i Rio Cuarto. Ellers spiller han fotball. Tiago er en snill storbror som kjører rundt på alle i familien til en hver tid.

Cristina er vertsmamman min. Hun er ei fantastisk dame. Hun har full jobb og holder et hus med fire unger alene. Hun er utrolig snill og hun er god å snakke med.

Jeg er utrolig fornøyd med familien min. Vi har et veldig godt forhold, og det er ikke noe form for sjalusi som lett kan oppstå når man har søsken på samme alder. Jeg kan faktisk ikke se for meg en bedre familie.

Nå skal jeg sette igang pakkinga til Brasil. Jeg reiser søndag kveld. Herregud som jeg gleder meg!

Viaje

2011-12-13T02:28:00.000-03:00

Som jeg skrev i forrige innlegg, så er desember en travel måned. Har gjort og opplevd mye siden sist. For at det ikke skal bli for mye tekst oppsummerer jeg bare i korte trekk med bilder hva jeg har gjort.

Onsdag dro vi til Laboulaye som er der vfaren min bor. Der skulle vi på egreso(graduationparty). Det var utrolig koselig å komme tilbake dit ettersom jeg forrige gang kom i ganske god kontakt med mange av de som bor der.

matias, martin(eller omvendt. hehe), Tiago, Øyvind og meg

Neste dag var det supervarmt så vi dro til besteforeldrene til David, Kjæresten til Paula som har basseng. De hadde også to skilpadder gående rundt i hagen. Litt kult med skilpadde som kjæledyr.

Hallaaaa

Da det ble mørkt dro vi hjem til David for å pynte juletre. Her i Argentina er det nemlig tradisjon for å pynte til jul den 8. desember.

Paula og lillesøsteren til David pynter tre

Ferdigpynta med blinkende i alle farger

Sent torsdag kveld/tidlig fredag tok vi (Paula og David) bussen til Cordoba. 7 timer i buss, men det er virkelig ikke noe problem her. Bussene er nesten mer komfortable enn min egen seng. På kvelden i Cordoba dro vi ut og hadde en liten picknic, og gikk en liten tur.

Meg, vmor og ei venninne av vmor

juletree

Må jo ha bilde med det argentinske flagget og flagget til Cordoba

Min kjære søster og meg

juletre og trøtt sofei

Gaver

Dro også å spiste is. Herregud, en skam at jeg ikke har nevnt isen her. Isen er fantastisk. Slår italiensk is, ben & jerry's og alle andre liksom-gode ismerker lett. Litt synn at den er så god. merkes på buksa.

Iiiiiis!

Lørdag gjorde vi ingenting på dagen. Vi måtte nemlig slappe av før konserten siden det var så varmt. Uvandt for meg å få vite at vi skal slappe av en hel dag når vi er på storbytur. Er jo vandt til fullt program når Mamsen og jeg er på tur i Oslo. MEN, Nye opplevelser. Ikke alt blir gjort likt her i verden. På kvelden var det iallefall klart for konserten som var hovedgrunnen til at vi dro til Cordoba.
Kom til konsertområdet ca kl. 18.00. Bare 3 timer å vente.

Selve konserten var bra. Jeg har jo ikke hørt noe særlig på Maná, så kunne jo ikke synge med, noe som ville gjort det bedre. Jeg har ikke blitt noe fan, men de gjorde et bra show. Det skal de ha!

Søndag var det shopping som stod øverst på programmet. Hurra! Det liker Sofie. Fikk faktisk litt julestemning da jeg gikk inne på et pyntet kjøpesenter det julemusikk ble spilt, til trodd for at jeg gikk svettende rundt i shorts og lette etter sommerklær til meg selv.

På ettermiddagen dro vi til Carlos Paz som er en liten by litt utenfor Cordoba. Her er det vel mest aktivitet om sommeren. Carlos Paz ligger ved fjellene og en elv. Her drar folk på ferie og bor på hoteller med svømmebasseng. Sigri dro hit på klassetur.

Typisk Argentina

Mandag dro vi tilbake til Rio Cuarto. Det var nemlig prisutdeling på skolen. Diverse priser for best karakterer, og beste klassekamerat osv. Paula var en av tre som hadde best karakterer, itillegg ble hun klassens beste klassekamerat som var stemt fram av klassen. Blir stolt av min kjære søster da ja, men det var uten tvil fortjent. Etterpå dro vi med klassen og spiste lomitos.

Egresados 2011

Vakkert! Meg og bestevennen min José

Brenn, Agus og Paula

Alfon (best karakterer og beste klassekamerat i min klasse), Merli (1 av 6 med best karakterer), Coti(1 av 3 med best karakterer) og Maru

Carlos, Paula, Ce, meg og Cata

Har hatt en superlanghelg! Nå er det bare en liten uke til jeg vender snuten mot BRASIL! Uka skal tilbringes ved bassenget og med litt shopping til reisen. Har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg.

Desember

2011-12-04T22:05:00.000-03:00

Nå er desember kommet, men jeg sier fortsatt juli. Jeg har ingen kalender, ikke pyntet med julestjerne, ikke tent adventsstaken, eller handlet julegaver. Isteden har jeg handlet inn sommerklær, hatt siste skoledag, solt meg og vært på graduationpartys. Tiden begynner å nærme seg for brasilturen. Vi reiser den 18. desember og kommer hjem 30. desember. Altså jeg skal feire juleaften der. Itillegg reiser jeg til Laboulaye på onsdag, og på torsdag eller fredag til Cordoba som er hovedstaden i provinsen. Der skal vi på konsert med et band som heter Maná. Som dere skjønner blir dette en relativt travel måned, så får se hvor mye blogging det blir. Men at desember er travel tror jeg er bra. Det er jo en måned der man lett kan begynne å savne familie, siden det er en veldig viktig familiehøytid. Jul her og i Norge kan virkelig ikke sammenliknes.

De siste dagene har jeg vært mye ute med venner, noe jeg trives godt med. Har ikke hatt med så mye kamera, men andre legger jo ut bilder på facebook, så for dere som ikke er venn med meg der kan jeg jo legge ut noen her.

Har vært på gratuationparty til søster:

her sammen med familien min

her løfter jeg søster for å få hun til å bli like høy

Klassen grilla pølse(ikke sånn typ gilde, men sånn skikkelig kjøtt) for å samle inn penger:

Nesten hele klassen. Jeg vet jeg ser gal ut

Fine folk

her kommer visst fler bilder fra graduation:

Jentegjengen - meg, Flor, Agus, Paula, Cata, Ce, Brenn og Cami. Så nydelige

familiebildet ++

Spist asado med klassen. Og dansa så klart:

Fortsatt litt igjen av hun sprøe Sofie

Hatt siste skoledag:

Her lager vi rytmer og feirer at skoen er ferdig

Det blir fint med 3 måneder sommerfeire

Har så klart gjort mye mer enn dette, men det har altså ikke blitt dokumentert. Orker heller ikke sitte å ramse opp alt, MEN jeg kan fortelle at i går var jeg på AFS-møte. En viktig person innenfor AFS kom for å møte oss (skjønte aldri helt akkurat hva hennes stilling var). Hun var så utrolig koselig. Utrolig inspirerende dame, som jeg kunne snakket med i timesvis. Hun tok seg tid til å snakke med hver enkelt av studentene, også samlet uten alle lederne.

Argentinerne - del 4

2011-11-30T15:48:00.000-03:00

Guttene bruker ikke parfyme, men sånn deodorant-spray på hele kroppen, hele tiden. Lukter minner meg om en guttgarderobe på idretten.
Har ikke julekalender
Feirer ikke advent
Har ingen døgnrytme. Sover når det passer seg
Torskeskjegg, Geiteskjegg og rottehale er supermoderne. Dyreinspirerte gutter ja.
Kaller alle som er litt større gordo/gorda. Gordo betyr altså feit.
Forelskelse kommer fort, og går like fort over
Kommer som regel hjem kl 06 om morgenen i helgene.
På fester er det cumbia og reggaton som spilles på høytalerne, mens på iPod(ok typ ingen har iPod, men MP3) er det typ Pitbull og David Guetta.
Humoren er slem. Kødder med ting som ikke er morsomt, og vanskelig å forstå
Kommenterer alt
Vet lite om verden
Spiser usunt, men likevel veldig lite
Alt er frityrstekt
På apoteket selges brus og godteri
Bruker øyenskygge i alle regnbuens farger
Ekstremt upunktlige. Kommer som regel 1 time for sent. uansett hva det er.
Alle er lav. jeg er høyere enn de fleste gutta
Alt koster penger
Når det kommer til matematikk på skolen, så ser ikke folk på den før de leverer den inn. vet liksom at de ikke får til noe. Måtte le litt i dag da have prøva var avkryssing, og halve klassen dro uten å i det hele tatt vite at det var rett/galt.
Alle er ELENDIG i engelsk, men nye folk skal alltid snakke engelsk med meg fordi de tror jeg ikke kan spansk
Rykter spres fort
Maten er helt ukrydret
Kjøttet er ekstremt godt
Melka har holdbarhet i mange måneder
Tror alle norske kan Tysk. Jeg spiller med

Mulig jeg har skrevet noen før, men det husker verken jeg eller dere uansett. Har det relativt travelt om dagen. Er en del sammen med de andre AFS-studentene, men også deres venner. I tillegg er det helt i slutten av skoleåret og mye arrangementer i forbindelse med det. Har skrevet ett innlegg om egresoen(graduationpartye) jeg var på på lørdag, men fikk ikke lastet opp bilder, så det ligger klart på vent. Skal også på en egreso på fredag og onsdag. Gleder meg. Ellers så har jeg det fint om dagen. Begynner virkelig å se på dette som mitt hjem nå. Merker at norsken og engelsken blir dårligere. Glemmer hele tiden ord. Men det er vel et godt tegn.

Smil

2011-11-25T16:49:00.000-03:00

Har akkurat hatt en fantastisk time. Sigri, som bor i El Calafate, er på klassetur, og i dag kom hun innom Rio Cuarto for å spise. Da hun sendte melding om at hun skulle komme hoppet jeg bokstavelig talt i taket på skolen. Hoppa rundt og smilte som aldri før. Selv om jeg kun har tilbrakt 24 timer med Sigri (da vi dro hit), så føles det mye lengre. Vi snakker jo veldig mye sammen både på melding, skype og Facebook. Det er jo klart det er godt å ha noen som er i samme situasjon, og også noen som er i samme land som alltid er å få tak i på telefon når det trengs.

Sigri klar for å dra videre. Egentlig lyver bildet, for hun ser glad ut, men egentlig vil hun være igjen i Rio Cuarto

En del av reisekameratene. Til Høyre er søsteren til Sigri

Søte, Søte, Sigri

Fantastisk møte

Det var så utrolig godt å snakke med henne "live" igjen. Vi snakka i ett sett, på innpust og utpust. Var også gøy å møte alle personene jeg bare har sett bilder av og hørt om. Gleder meg utrolig til jeg skal møte Sigri igjen i April, da vi skal på reise med AFS til Nord. Har også så klart veldig lyst å dra å besøke henne i El Calafate, men det blir det nok dessverre ikke noe av.

Skoleinnspurt

2011-11-22T14:06:00.000-03:00

Om dagen er der veldig morsomme dager på skolen. Eller ikke. Det er virkelig helt i innspurten av skoleåret, og det er kun 8-9 dager igjen før 3 måneder sommerferie. Som vi alle kjenner til fra Norge så har lærere en ting for å legge alle prøvet til samme tid. I dag var det prøve i 3 av 4 skoletimer. Jeg fikk dra en time før, så det klager jeg ikke på. Ellers har også mange av lærerne allerede tatt fri, og det resulterer i 0 skole i morgen. Tommel opp.

Dagens tidsfordriv mens klassen hadde prøve om "video Arte". Synes det var litt kunst over dette

I dag fikk jeg faktisk velge om jeg ville ha denne prøven om "video arte". Joda, siden en del av prøven var avkryssing, skader det vel aldri å prøve. Jeg skjønte alt som sto på prøven (utrolig nok), men siden jeg ikke hadde øvd noe, hadde jeg jo ikke peiling på svarene. Litt kryss rundt om kring, så satser jeg på at jeg kanskje klarer å få en 2'er. Det hadde vært fint da.

Siden det ikke er skole i morgen skal jeg møte ei jente i klassen i kveld. Vi skal dra å se på "Breaking Dawn". Gleder meg til å se den, og krysser fingrende for at den ikke er dubbet. Dessverre er nok ikke oddsene på min side der nei. Snart skal jeg også dra møte Gabriela fra AFS. De har så god is her i Argentina, at det blir fast gjøremål når vi AFS'erne møtes.

På mandag skal alle AFS'erne møtes. Vi skal alle ta med litt mat fra hjemlandet vårt. Derfor må dere hjelpe meg, siden jeg her har glemt alt om hva vi spiser i Norge. Hva er en typisk norsk matrett jeg kan ta med meg? Det må være noe som enten kan varmes i mikroen, eller spises kaldt. Det kan også være en dessert, men helst mat. Hjelp meg!

Må også få sakt hvor utrolig koselig det er å få kommentarer. Spesielt på innlegg som er litt personlige og ærlige. Da føler jeg ikke bare at jeg skriver til meg selv:-)

Språket

2011-11-20T18:55:00.000-03:00

Oioi, her kommer det to innlegg på en dag! Dette er vel og merket skrevet for noen dager siden, men det gjør ingen forskjell.

Tenkte jeg skulle skive litt om et tema som det blir snakket mye om, språket. Det er ingen tvil om at språket er nøkkelen til alt. Å ikke forstå og heller ikke få snakket er ekstremt frustrerende. Og for en som meg, som er over gjennomsnittet glad i å snakke har dette nok vært en av de store utfordringene. Jeg er heller ikke en person som tar språk veldig lett og det har til tider vært veldig frustrerende. Men det jeg har lov å klappe meg selv på skuldra for er at jeg ikke har gitt opp. Jeg har jobbet, og gjør det fortsatt relativt hardt for at jeg skal lære meg språket, og det har virkelig lønnet seg.

De to første månedene var språkmessig ganske elendig. Følte ikke jeg lærte NOE, og jeg ble bare mer og mer frustrert. Men etter to måneder skjedde det plutselig en forandring. Plutselig begynte jeg å forstå mer og mer, og praten gikk mye lettere. Jeg begynte seriøst å merke forbedring fra dag til dag.

Nå er det ikke sånn at jeg er dritgod, og skjønner alt og kan si alt jeg vil. Langt der i fra. Jeg er fortsatt på nivå med en treåring, men med tanke på at jeg kun har vært her i 3 måneder ( ja faktisk 3 måneder i Rio Cuarto i dag), så synes jeg at det går ganske så greit. Lærer jeg like mye den kommende måneden som denne, så skal jeg love dere at jeg kan være stolt.

Jeg klarer nå fint å holde en samtale gående, og å snakke. Jeg skjønner som regel hva som blir sakt når noen snakker til meg, og om jeg følger nøye med kan jeg også skjønne samtaler mellom andre folk. Når det kommer til skolen skjønner jeg fortsatt ganske lite, noe som kan være en sammenheng med at det her brukes mye vanskeligere ord.

alt i alt, er språket en liten opptur nå for tiden!

Min helg

2011-11-20T18:19:00.000-03:00

Dette har jo vært en ganske så innholdsrik langhelg. Torsdag dro vi, altså Maia, Paula og vertsmor, til Laboulaye. Laboulaye er da der familien min bodde frem til for ca. 6 år siden. Nå bok kun far der. Det var artig å endelig få dra det stedet jeg har hørt så mye. Laboulaye har, i likhet med Molde, ca. 25 000 innbyggere, men forskjellen er vel at jeg følte mer jeg befant meg på et lite tettsted. Her var det skikkelig bygdaliv. Men det liker vi jo! Torsdag kveld var det som sakt tid for konsert med "Los Wachiturros". Kan love dere at det var artig. I en såpass "liten" by er de ikke vandt til å ha Norgesbesøk, så der ble det stor ståhei. Dj'en var flink å minne alle på at "Sofie fra Norge e her i kveld!", ca 5 ganger i løper av kvelden. Ikke nok med det, jeg ble også dratt med opp på scena for å danse sammen med gruppa. Vet ikke helt om jeg skal være stolt, eller bare kjempeflau over at jeg danset med noen av de mest kjente blant ungdommen her i Argentina, men morsomt var det, og en fin historie.

Eneste bilde fra kvelden - Meli, Rocio, Maia Paula og meg

Fredagen gikk vi litt rundt i Labolaye før vi gikk på besøk til ei venninna av Paula. Koselige jenter som var VELDIG interessert i å høre om Norge, og da fikk jo jeg praktisert spansken min. Veldig gunstig. Senere på kvelden kom det noen andre venner av Paula til der vi sov. De var også interessert i å høre om Norge, så dette ble virkelig en dag jeg fikk prata mye.

Lyset gikk, så vi bare " FOTOSHOOT I MØRKET"

Paula og turneren Maia

Koselig sammenkomst

Carolina. Utrolig koselig jente som skal studere i Rio Cuarto til neste år.

Sent på kvelden, sent, dro vi på et utested. Her i Argentina er virkelig døgnrytmen helt annerledes enn i Norge. Her er man ute hele natten og sover til lang på dag. Og i Laboulaye er visst dette ekstremt. Helt normalt å komme hjem kl 8 på morgenen. Det hadde jeg aldri holdt ut. Det kan jo være at døgnet er "forskjøvet" rett og slett fordi det er for varmt å til å gjøre noe som helst på dagtid.

Dette er veldig sent på kvelden, evt. veldig tidlig på morgenen.

Lørdag dro vi hjem igjen til Rio Cuarto. Som jeg nevnte i forrige innlegg skulle det være en slags bursdagsfest for alle de som hadde vært i Disneyland. Må si festen var godt laget til, med et disneyslott utenfor. Selve festen var vel artigst for selve bursdagsbarna og vennene deres, men så klart artig å ha vær med på.

På 15-dagen sanser man alltid en vals. Her danser Maia med onkelen

Jeg har blitt kjendis. Noen gutter kom bort og bare "kan vi få ta et bilde med deg?". Trodde først spansken svikta, at de mente noe annet, men neida, de ville ha bilde med "hu norske".

Kjendis

Dagen i dag har hittil gått på å se Molde får pokalen. Må si dagens teknologi er ganske så bra, når jeg kan sitte så mange tusen km hjemmefra, og likevel se Molde både vinne kampen, og ta i mot gullet. For at syn. I dag hadde det vært artig å være i Molde!

Gratulerer Molde!!!

Laboulaye

2011-11-17T15:11:00.000-03:00

I dag ble Paula og jeg hjemme fra skolen. Vi skal nemlig reise til Laboulaye som er en liten by ikke så langt unna. Der bor nemlig vertsfaren min. I kveld skal vi på en slags konsert med "Los Wachiturros". De er superhipp her, og har faktisk hørt veldig mange av sangene så dette tror jeg blir gøy.

Dette er da den mest kjente sangen.

Vi blir i Laboulaye fram til lørdag, for lørdag kveld skal det nemlig være en slags bursdagsfest for alle de som fylte 15 år, og dro til disneyland. Her er det nemlig stort å fylle 15 år. Da kan man velge enten å ha en stor fest, og med stor, så mener jeg STOR, eller å dra til Disneyland i USA. Så nå skal det altså være en samla fest for alle de som dro til Disneyland. Lillesøster valgte da altså Disneyland.

Marte har forresten laget seg ny blogg, så nå kan dere sjekke ut : http://marteenchile.blogspot.com/

Det kommer utfordringer

2011-11-16T19:50:00.000-03:00

For en stund siden sa jeg at jeg skulle bli flinkere til å være litt mer ærlig, og nå skal jeg prøve igjen. De siste dagene har nemlig ikke vært av de beste. Jeg har vel kanskje fått det man kaller kultursjokk. Dette kultursjokket var, overraskende nok, om folket. Forhold mellom venner, og gutter og jenter her her virkelig annerledes enn i Norge. Jeg vet aldri helt når noe er kødd, og når noe er seriøst. Når jeg bør ta til meg ting, og når jeg bør late som jeg aldri hørte det.

Hjemme i Norge er jeg vant til å ha mange gode venner som jeg vet alltid er der for meg. Jeg anser vel disse mer som familie, og om de skuffer meg blir jeg veldig lei meg. Her virker det annerledes. Venner er mer sett på som folk man kun skal ha det gøy med, og da har det ikke så mye å si om man ikke er bestevenner hver dag. Dette er noe jeg synes har vært litt vanskelig; at vi en dag er bestevenner, mens neste dag sier vi kanskje ikke hei. Det er noe som har gått å frustrert meg mye, og her om dagen fikk jeg bare nok. Etter mange små filleting rant det rett og slett over.

Jeg snakket litt med Paula, de andre AFS-studentene og også mamma. Jeg fikk utrolig mye støtte, men det som virkelig gjorde forskjellen var en mail fra min kjære søster, Rikke. Hun fikk meg virkelig til å skjønne hvordan jeg skulle takle dette. Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle streve så mye med å få folk til å like meg, men heller sette pris på de som faktisk alltid er der for meg. Jeg har to gutter i klassen, Colo og José, som har vært der fra dag én. Jeg har det kjempegøy med dem, og de stoler jeg på, så hvorfor skal jeg gidde å streve mer da. Jeg er her for å ha det gøy, og da kan jeg henge med alle de andre når vi er "bestevenner", mens når vi ikke er det, så kan jeg gi litt f...

Dette har virkelig gjort alt bedre med denne innstillingen, og nå går alt mye bedre igjen. Denne reisen er virkelig en berg- og dalbane. Men der er sant som man sier, "det er i motgang det går oppover". Jeg lærer nye ting om meg selv hver dag. Dette er en fantastisk reise, og selv de tyngre dagene angrer jeg ikke et sekund på at jeg dro. Jeg opplever ting jeg aldri vil være foruten.

Jeg skal bare være meg selv og prøve så godt jeg kan å vise hvem det er. Som jeg bruker å si "soy un poco loca!". Altså " jeg er litt gal!". Og det er sant:-)

Feliz cumple, Rio Cuarto!

2011-11-13T17:15:00.000-03:00

På fredag, 11.11.11 feiret byen min 225 år. Det var fri fra skolen, og stor stå-hei i byen. Vi dro til byen relativt tidlig, for der skulle det nemlig være en superstor kake. Tror du ikke det var tomt da vi kom!? supernedtur altså. Ellers var det utstilling av biler, ponnyridning, og en scene der det skjedde litt av hvert. Fikk sett Argentinas svar på korps, og må nok de at der går Argentina vinnende ut.

Meg og min kjære vertsmor

folksomt

Dette var da hele byen fylt med

Korpset

Meg som poser sammen med alle folkene

Kake

Bilen vår!

Klar for å råne

Senere på dagen møttes jeg sammen med noen av de andre AFS-erne. Vi satt først bare å snakket i parken, før vi gikk å kjøpte is, for så å gå en liten tur. Det er så utrolig koselig å henge med de. Ikke bare er de noen fantastiske folk, men det er også utrolig støttende. Vi kan snakke om både oppturer og nedturer sammen, og hvertfall for de som har det litt tungt er det utrolig godt. Vi ler og koser oss sånn sammen.

Rosi fra Finland. Ikke kjempefornøyd med alle løshundene som kommer!

Etter å ha vært med AFS-gjengen dro jeg sammen med familien på enda mer opplegg i sammenheng med bursdagen. Vi dro først å så på argentinsk tradisjonell dans.

Deretter dro vi til det som var hovedarrangementet. Der var det masse musikk, dans, fyrverkeri, litt taler og ellers tykt av folk. Bra opplegg, men 2,5 timer ble litt i lengste laget. Det argentinerne er flinke til er at når noe er bra så lar de det vare så ekstremt lenge.Litt for lenge. Bare et eksempel er fyrverkeriene; Det er kult altså, men etter 15 minutter så har man sett mer enn nok. Men alt i alt stelte de i stand et bra show. Hadde tatt en del filmer jeg hadde tenkt å klippe sammen til én, men det får jeg ikke til, så da får dere klare dere med bilder for nå.

På kvelden hadde jeg egentlig planer med jentene i klassen, men i siste liten ble det visst ikke likevel. Det er ganske typisk her, man vet aldri hva man skal gjøre før man faktisk gjør det. Er vel både positivt og negativt i det. Uansett så ble det en veldig fin kveld. Var hjemme, fikk litt alenetid, rydda på rommet, dekorerte litt med bilder og fikk snakket litt med vertsmor om alt mulig rart. Så alt i alt var jeg veldig fornøyd med at jeg ble hjemme.

Siden jeg la meg relativt tidlig sto jeg også opp ganske tidlig på lørdag og fikk hjulpet vertsmor med å lage mat. Senere på kvelden dro jeg ut å møtte AFS-gjengen, igjen. Vi møttes i sentrum og gikk en liten tur, før vi satt oss ned, kjøpte noe å drikke og bare koste oss. Vi dro også senere å spiste på restaurant, etterfulgt av isspising. Elsker forresten isen her. Ikke bare er den supergod, den er også vanvittig billig. Da jeg kom hjem kl. 00.30 spurte vertsmor meg om jeg ville dra ut sammen med Paula. Hvorfor ikke? Så da skyntet jeg meg å skiftet og dro først til ei venninne av Paula før vi dro på et disko/utested, der vi hadde en superartig kveld. Alt i alt en super helg. Jeg elsker helgene i Argentina.

Til slutt vil jeg også gratulere verdens beste pappa med farsdagen i dag! Jeg savner deg utrolig mye og er så glad i deg.

Pappa og meg i New York i fjor

Pappa og meg på skype

De siste dagene

2011-11-10T13:43:00.000-03:00

I dag ble jeg hjemme fra skolen. Hadde hodepine da jeg våkna, og tanken på å blande den med 40 grader frista ikke helt. Det blir heller ikke skole i morgen, for da er det nemlig bursdagsfeiring av byen. Eller det blir vel ikke så mye feiring, men fri har vi iallefall.

Hva har jeg gjort siden sist? Jo jeg har hatt et superinteressant liv. Jeg har laget en tatovering på broren min:

Fått 6'er på matematikkprøve! Superfornøyd etter som den var på spansk, og alle oppgavene var spørsmål, altså ingen tall. Iallefall over gjennomsnittet, som jeg tipper ligger på 3.

Denne krabaren har tissa i senga mi............

Og så har jeg irritert meg over katten. Selv om den er søt da.

Spennende liv tenker du. Absolutt sier jeg. I helgen har jeg mye jeg skal finne på, så da blir det til om med enda mer spennende.

Synes også dere kan bli litt flinkere til å kommentere. Da er det ekstra gøy å blogge også:-) Aner jo ikke hvem det er som leser, kan bare se at det er ganske mange som faktisk gjør det. Stor blogger.

Søndag og mandag

2011-11-07T17:18:00.000-03:00

Applaus til meg for kjempeoppfinnsom overskrift. Nå er dere sikkert spente på hva dette innlegget handler om. Hold dere fast folkens! Jo, det skal handle om hva jeg gjorde i går, søndag, og i dag, mandag. To dager med litt innhold, noe som jeg gir tommel opp til.

Søndag var der, som vanlig, veldig varmt, og vi som er AFS-studenter her i Rio Cuarto bestemte oss for å møtes. Kjempetiltak. Møttes i parken kl 17.00. Det går faktisk nesten ikke å møtes før om man skal være ute, fordi det er for varmt, og sola er for sterk. Man må passe bedre på når man skal være flere måneder i denne solsteiken, enn når man bare er to uker på sydentur. Iallefall, vi satt oss ned med mate og det beste Argentina her å by på av kjeks. Og det skal jeg love dere er mye altså! Kjeks kan sammenliknes med brødskive på hvor mye det spises. Ikke alle AFS'erne kom, men Rosi fra Finland, Simon fra Danmark, Gabriela fra Italia og Sara fra Tyskland var på plass. Herregud, så koselig det var! Har hittil ikke vært så mye med de, men fra nå av blir det garantert oftere. For noen herlige folk! Vi satt å snakket i tre timer i strekk om alt og ingenting. Så begynte det å lyne(..) så vi måtte dra hjem. Dagen var iallefall super helt til lynet kom, og vi har allerede mange planer for framtiden. Det blir en måte å bli kjent med andre en kun de på skolen min, så det er strålende!

Rosi, Simon, Sara, Gabriela og meg

Fine jenter - Sara og Gabriela

Barbie and Ken aka. Sofie og Simon

Nå lurer du sikkert veldig på hvorfor jeg skrev "Barbie and Ken". Ok, sikkert ikke. MEN det er en historie bak det. Gabriela fortalte meg at noen klassevenninner av henne hadde sett meg på treningssenteret(!!) og da hadde de sakt at jeg så ut som en barbie. HAHAHAH, jeg må le!

Simon og Rosi

Mandag var der som vanlig skole, men i dag en litt annerledes skoledag. Jeg og åtte andre fra klassen skulle nemlig på besøk på en annen skole. En katolsk skole. En VELDIG katolsk skole. Følte vel egentlig mer jeg gikk inne i en kirke. Det var virkelig store kontraster fra denne skolen til min. Både her og i Norge. Omvisningen startet med at vi satt i et klasserom mens en lite sprudlende dame snakka om skolen. Ble litt for drygt for meg så jeg klarte ikke få med meg alt, men her var det regler om hvordan man skulle være på håret, mobilbruk er strengt forbudt, og å gå i gangene skal unngås. De har faktisk egen kirke inne på skolen! De har heller nesten ikke friminutt og de bruker også uniform. Ellers var alle veggene dekorert med religiøse bilder. De har faktisk en egen radiokanal som heter "radio Maria". Eller jeg vet ikke om denne tilhører skolen, eller om det bare er fordi det er en religiøs kanal, men den var det iallefall skilt om over hele skolen. Fikk tatt noen bilder, men følte heller ikke helt for å gå å knipse hele tiden.

Hvordan skal dette gå? VI må være STILLE...

Og oppføre oss...

Slikt var det mye av

legg merke til "bildet" helt til høyre. ellers er dette i barneskoleavdelinga

kirka inne på skolen

Oi, nå husker jeg ikke hva dette heter, med det er sånn man kan snakke med en prest. unnskyld, jeg har ikke stålkontroll på religion

Gabriela går forresten på denne skolen, så fikk hilst på henne i dag også. Alltid koselig:-)

Var ferdig på omvisningen ca kl 11. Da dro vi tilbake på skolen og måtte vente til kl 15.00 for da har vi gym. Åh, det var så varmt. Jeg satt bare i skyggen. Tok litt bilder da:-)

suree ja

kooos

Disse tre flagga heiser vi hver da. som jeg skrev om i innlegget om skolen

Her ser dere da kiosken og deler av uteområdet

Argentina!

Rio Cuarto

Skolen min!

så babe

hehe

finfine dager!

Ved bassenget

2011-11-04T21:00:00.000-03:00

I dag var det, som i går, supervarmt. Men i dag tok vi turen til ei venninne som har svømmebasseng. Bada og sola oss. En VELDIG fin dag. Skjønner hvis dere er litt misunnelig, for dette kommer jeg til å gjøre mye framover de neste 3-4 månedene.

Cata og meg. dere ser hvem som er den norske..

Jenteneee:-) Bren, Meg, Cata, Ce og Paula

Dette er da meg for dere som har glemt det

Paula, meg, Bren og Cata!!

En veldig fin dag i sola. Også fått litt farge. Det er VELDIG fint å begynne å få farge i november. Det kan jeg leve med.

Ellers har det skjedd noe stort i familien. Vi har nemlig fått en familieøkning. Lille Sarabi har flyttet inn, og er familiens samlepunkt. Den er jo veldig søt nå da. Tror den kun er 1 måned. Nå har vi altså 3 katter, 1 hamster, fisker og to papegøyer.

I kveld vet jeg ikke helt hva jeg skal enda, men tror det blir noe sammen med klassen. I morgen skal jeg på konsert, og på søndag skal jeg møte AFS-gjengen. Ser ut til å bli en fin helg. Skal prøve å huske å ta med kamera:-) På mandag skal jeg forresten på besøk på en annen skole. Nemlig en katolsk, veldig streng skole. Det blir veldig spennende å se hvordan andre skoler er her. Jeg skal ta med meg kamera, men tviler vel på at jeg kan ta bilder. vi får se. Ha en fin helg da:-)

Varmt

2011-11-03T15:38:00.000-03:00

I dag er jeg veldig fornøyd, for i dag har jeg nemlig fått svar på et livslangt spørsmål. "Hvorfor bor jeg i kalde, sure og våte Norge?". I dag klatret termometeret oppover mot 37 grader, mens jeg klatret lengre å lengre nedover mot bakken. Til slutt var jeg død. Nesten. Varme er seriøst ikke behagelig når man bor i det. Det er umulig å gjøre noe som helst, og om det er noe man MÅ gjøre så blir man ti ganger så sliten. Hverdagen blir så mye tyngre når det bikker 30 grader. Derfor forstår jeg nå at det ikke gjør noe om det er litt kaldt og surt, da klarer man iallefall å leve. Jeg skal aldri klage på kulden i Norge mer. Det er deilig!!! Varme er for sydenferier da man kun skal ligge på stranda å slappe av i to uker. Det er forresten bare vår enda, så folk bare ler når de ser meg og sier "hvordan skal du klare deg til sommeren? Dette er jo bare barnemat".

Tok et bilde jeg tenkte skulle være her, men det blir sensurert fra min side. Bare se for dere en død, svett gris, så har dere meg i dag.

I dag startet det forresten en ny trend på skolen. En veldig spesiell trend. Nemlig å klemme kviser på hverandre. Overalt på skolen i dag ble det klemt kviser. Håper dette er en kortvarig trend. Ikke alle trender jeg har tenkt å slenge meg på.

Favorittdagen

2011-11-02T23:27:00.000-03:00

I dag er det onsdag, og det betyr travel dag, noe jeg trives med. Onsdagen er også helt klart favorittdagen på skolen.

Dagen starter som normalt kl 07.15. Første time har vi matematikk. Fagene jeg kan være med i og faktisk skjønne noe i er jo helt klart morsommere enn de fagene jeg bare sitter som en tilskuer i. I dag hadde vi faktisk matematikkprøve, og jeg klarte å svare på alle spørsmålene. Nå tenker du sikkert at det skulle vel bare mangle, men med tanke på at det kun var fire tall på prøvearket, og de fire tallene var oppgavenummer, synes jeg at jeg klarte meg bra. Her er nemlig matematikk mest tekst. Etter matematikk her vi to timer engelsk. Det er jo timene der jeg brillereir, og imponerer læreren stadig. Alltids gøy. I dag skulle vi skrive en tekst om hvorfor vi elsket landet vårt. Meget gunstig oppgave for meg, og følte meg meget englebarn, da jeg viste fram en helsiders oppgave, når det var 30 ord som var kravet. Etter engelsk har vi naturfag, og det skjønner jeg ikke så mye, så dette er vel den tiden på onsdager jeg får slappe av. hehe. Idag hadde vi faktisk utetime, noe som var superdigg å få ligge å sole seg. Fargen kommer sakte men sikker skal jeg si dere.

Dette bildet er garantert tatt på en onsdag

Etter skolen er det rett hjem før matematikkurs venter. Jeg går nemlig på matematikkurs en gang i uken sammen med Øyvind fra Norge. De timene føler jeg meg litt brukandes til noe. Det er jo fint. Etter 1,5 time med matematikk tar Øyvind og jeg den lille spaserturen inn til byen. Der er det fast is-date og som regel litt shopping. Vi oppdager Rio Cuarto på egenhånd, og kan nok ikke telles på en hånd hvor mange ganger vi må fortelle at vi er fra Norge og at vi er utvekslingsstudenter som har vært her i to måneder og skal hjem om 9 måneder. Ellers er det supergøy å henge med Øyvind, og få snakket om det rare livet vårt her.

Her er vi kule fra Norge

Etter å ha hengt med Øyvind en stund, drar Paula og jeg på treningssenteret. Dette gjør vi jo nesten hver dag (mandag-torsdag), men det er noe med disse onsdagene. I dag var vi ikke på gruppetime som vi pleier, men med apparatene. Følte jeg endelig kunne vise meg fra min bedre side, ettersom gruppetimene der man må ha over gjennomsnittet god rytme i kroppen for å henge med. Jeg har et stykke under gjennomsnittet god rytme i kroppen.

Har dessverre ingen bilder av treningssentret. Føler ikke helt for å fotografere der inne, men la oss bare si at det er noen hakk under Bris. Apparatene knirker som bare det og kun én styrke på syklene, men jeg klarer meg. Men det de faktisk er mye bedre på her, enn bris er at det er mange som jobber der som går rundt å hjelper alle som trener. Ja det er som om alle har hver sin personlig trener. Det er veldig bra.

GULL

2011-10-30T21:32:00.000-03:00

Da jeg våknet i dag var jeg tidlig oppe med å rigge til tv2 sumo, klar for å se Molde ta gull. Tiago og jeg satt spent (jeg var iallefall spent) og fulgte med de siste 15 minuttene. Selv om det ble en liten nedtur varte den ikke lenge. Dagens teknologi er virkelig kommet langt når man kan sitte på andre sida an jorda og føle man tar del i gullfeiringa, og faktisk kjenne på stemninga helt til Argentina.

t-skjorta var så klart på

Og nå kommer det til den delen der jeg skal prøve å være litt ærlig igjen. Jeg skal ikke legge skjul på at det er sånne dager som dette som får én til å tenke litt ekstra mye på det der hjemme, og kanskje kjenne savnet litt. Å se bilder og filmer av Molde i super stemning får iallefall meg til å tenke at det hadde vært fint å vært i Molde i dag ja. Men det er slike situasjoner man må lære takle når man er utvekslingsstudent. Det blir er rar jul, men det blir en erfaring. Når noen nære venner har bursdag, kjenner jeg at jeg gjerne skulle vært der å feiret, men det kommer flere bursdager. Det kommer mange høytider, tradisjonelle dager, og dager der kanskje familie eller venner gjør noen ting man gjerne skulle tatt del i, men det kommer flere sjanser, i tillegg må man tenke på alt de går glipp av som ikke er på utveksling.

Dagen i dag har vært litt tung, samtidig som utrolig bra. Det er jo vanvittig gøy at Molde ENDELIG vinner gull! Og jeg skal love dere at jeg har smilt mye i dag.

Utvekslingsblogger

2011-10-28T19:56:00.000-03:00

28/10/11. 20.00

Naa sitter jeg hos ei venninne. Hun gjoer lekser, saa mens jeg sitter her paa datan kan jeg vel like gjerne gjoere noe fornuftig. Som aa skrive blogginnlegg (det andre for dagen. Hvor droeyt er ikke det!?). Mens jeg satt her begynte jeg aa sjekke ut utvekslingsblogger, saa jeg tenkte jeg skulle linke til noen blogger jeg synes er bra.

Sigri i Argentina - oppdaterer ofte, og veldig mye om hva hun gjoer hver dag. Er ogsaa veldig aerlig:
http://sigri-vivalavida.blogspot.com/
Oeyvind i Argentina - oppdaterer ikke veldig ofte, men de som er er morsome aa lese:
http://oyvindiargentina.wordpress.com/
Anja i Venezuela - Oppdaterer heller ikke saa ofte, men de som er er morsomme aa lese:
http://mittlivivenezuela.blogg.no/
Andreas i Brasil - Oppdaterer alt for skjeldent (skjerpings gutt), men naar han slar til, saa slaar han til:
http://andreasibrasil.blogg.no/
Elise i USA - Flink aa opdatere og flink aa skrive:
http://elisetingvoll.com/
Kristin i USA - Flink aa skrive om hva hun gjoer i USA:
http://kristinintheus.blogg.no/
Lars i Argentina - Droy gutt som skriver morsomt:
http://speedolassemanden34.blogg.no/
Hanna i Chile - Skriver ofte og bra om livet i Chile:
http://hannaichile.blogspot.com/
Jon i den Dominikanske Republikk - Beskriver oppholdet veldig bra:
http://www.ta-nitido.blogspot.com/
Frida i Panama - Enda en bra blogg:
http://inpanama.blogg.no/
Astrid i Tyskland - skriver veldig morsomt. veldig bra blogg. Mandens blogg paa AFS:
http://kjekt.blogg.no/
Malene i USA - en veldig bra USA-blogg:
http://maleneiusa.blogg.no/
Vegard i USA(alaska) - blogger ikke ofte, men de innleggene som er er morsomme aa lese:
http://vegardialaska.blogspot.com/
Thea i Brasil - oppdaterer ofte og er veldig aerlig:
http://theaibrasil.blogg.no/
Marte i Chile - burde vel egentlig ikke linke til denne bloggen siden hun ALDRI skriver.. MEN siden innleggene som har vart er superbra, fortjener den en link:
http://marteichile.blogspot.com/

Naa har dere nok fatt litt lesestoff. Maa legge til at jeg ikke leser alle disse jevnlig, leser jo tross alt ikke blogger dagen lang, men disse titter jeg innom naar jeg har tid. Det finnes ogsaa en hel liste over utvekslingsblogger her: http://afs.no/utveksling/bloggliste.asp , der man sikkert kan finne mange flere bra. Jeg har jo saa klart ikke sett gjennom alle.

Beklager innlegg med ae, oe, aa, og garantert mange skrivefeil.

Argentinerne - del 3

2011-10-28T14:26:00.000-03:00

28/10/11. 14.25

Har tidligere skrevet om rare og mindre rare saker argentinerne gjør. Nå tenkte jeg at jeg skulle beskrive noen rare situasjoner som er typisk her i Argentina.

For det første er alle forkjøla hele tiden. Nok en sammenheng på at det ikke er forskjell på mitt og ditt når det kommer til drikke. Det jeg skulle fram til var at de har ingen grenser for hvor de snyter seg. Alle steder tar de fram papir og snyter seg så det høres ut som at de får med seg alt av indre organer. Dett gjør de gjerne midt i timen, når alle er helt stille og læreren står å prater. Eller kanskje plutselig midt i en samtale. Eller under et møte. Ingen hemninger. Merker jeg blir alltid litt klein når folk gjør det sånn rett foran meg.
Når man blir invitert på middag til venner så tar man alltid med penger og gir til verten. Som regel mellom 10 og 20 pesos(13-26 kr), men dette får vi alltid beskjed om på forhånd. Dette også om man på en måte blir invitert på familiemiddag. Det er heller ikke flaut å si "ta med 10 pesos" om man inviterer.
Man gir ikke bursdagsgave når man drar i bursdag til venner. Kun hvis det er en av dine alle beste venner. Da handler man for ca. 20 kr, og spleiser med de som skal gi gave.
Når man låner penger gir man alltid tilbake. Uansett om man låner 1 pesos, som tilsvarer 1 kr(1,3 kr presis).
Når noen har bursdag (spesielt gutter) er det ikke som i Norge, at man får en dag der alle er snill osv. Nei her er det motsatt. Det er den ene dagen i året man får gjøre hva man vil med bursdagsbarnet. En av "tradisjonene" er at alle stiller seg rundt bursdagsbarnet, mens bursdagsbarnet står med bøyd rygg, og alle slår løs. Også normalt å lage diverse matrører som man kaster på bursdagsbarnet. (jeg skal låse meg inne på dagen min)
Når man trenger noe, er man plutselig bestevenner. Er man tom for penger på mobilen og "MÅ" sende en melding, er man kjempehyggelig med de som har penger på mobilen, helt til meldingen er sendt.

Nå har jeg ikke tid til å skrive mer, så da får dere vente i spenning på flere. Det er fredag, og det betyr helg, og helg betyr festligheter. Vet ikke helt hva jeg skal i kveld enda, men jeg vet at det alltids blir noe. Nå skal jeg til ei venninne å sole meg med svømmebassenget og se på katteungene.

Her er forresten de to andre innleggene om argentinerne:

http://sofieiargentina.blogspot.com/2011/09/argentinerne-del-2.html

http://sofieiargentina.blogspot.com/2011/09/argentinerne.html

Leonardo Da Vinci

2011-10-25T13:04:00.000-03:00

25/10/11. 13.00

Jeg går da altså på en skole som heter Leonardo Da Vinci. Skolen har ca. 180 elever, altså en liten skolen. Dette er skole fra det de kaller 1.-6. klasse. Jeg går i 5. her, noe som tilsvarer 1./2.klasse VGS i Norge. Jeg går altså sammen med flest 95'ere siden de starter på skolen ett halvt år før oss, i Norge. Det er også mange 94'ere og noen 93'ere siden mange må gå om igjen året. Jeg trodde på forhånd at det kanskje ville bli litt rart å gå med 95'ere, men dette er noe jeg virkelig ikke tenker på. Det er kun en klasse per trinn. Altså ikke noe A, B, C osv. Leonardo Da Vinci er en privatskole og er av de "dyre". Det koster 400 pesos i måneden, altså ca. 530 kr. Skolen er ikke så veldig streng når det kommer til støy og behandling av skolen, men strengere når det kommer til karakterer(virker det som). På skolen brukes gulvet som søppelkasse og veggene som tegnebrett. Det er aldri stille, og ens bestevenn, ja det kan like så gjerne være læreren. Skolen har også egne hunder. Har ikke helt telling på hvor mange, men tror det er ca. 5. De går like mye inne som ute.

Vi har ikke uniform på skolen, men vi har en t-skjorte og en hettegenser som kan brukes, men dette er noe man kan velge selv. Personlig bruker jeg de nesten hver dag fordi de er superkomfortable. På skolen bruker vi mest daffeklær egentlig, og veldig få bruker sminke. Det er altså et utrolig avslappet forhold til hvordan man ser ut på skolen noe som er digg, og fører til at jeg står opp 20 minutter før jeg må dra til skolen. Det er heller ingen regler for hvordan man skal kle seg.

Jeg starter på skolen kl 07:45. Da møtes hele skolen utenfor, mens vi heiser flagget og alle klapper. Deretter sier kanskje rektor noen ord og avslutter alltid med "Dette er en fin dag for å lære noe", før alle går inn, bråker litt, og så klar for at timen starter. Selv om det er fast tidspunkt på når timene starter og slutter, blir ikke dette overhodet fulgt. Jeg føler vi har mer friminutt enn skole egentlig. Skolen slutter ca. 13:40.

Her er timeplanen min:

Mandag	Tirsdag	Onsdag	Torsdag	Fredag
Kunst 07:45-09:10	Teater/Kunst 07:45-09:10	Matematikk 07:45-09:10	Matematikk 07:45-09:10	Praktisk fag 07:45-09:10
Biologi 09:20-10:40	Teater 09:20-10:40	Engelsk 09:20-10:40	Praktisk fag 09:20-10:40	Praktisk fag 09:20-10:40
Kjemi 10:50-12:10	Språk og litteratur 10:50-12:10	Engelsk/Naturfag 10:50-12:10	Filosofi 10:50-12:10	Historie 10:50-12:10
Språk og litteratur 12:12-13:40	Geografi 12:12-13:40	Naturfag 12:12-13:40	Filosofi/psykologi 12:12-13:40	Psykologi 12:12-13:40
Gym 15:00-16:00			Gym 14:00-15:00

Kunst: Som jeg skrev i det forrige innlegget så vet jeg ikke helt hva dette faget er, siden vi gjør det samme her som i teater.
Kjemi: Her går det for det meste ut på å skrive reaksjonlikninger langt utenfor mitt nivå. Skjønner ikke noe her, skriver bare av tavla.
Språk og litteratur: Tilsvarer altså norsk i Norge. Her skjønner jeg faktisk ofte hva det er snakk om.
Gym: Kan man kalle det gym? De fleste har på seg dongeribukse. Jogger ca 10 metere før vi går kanskje 50 meter. Da har vi varma opp. Så spiller vi baseball resten av timen. Det er kanskje verdens daffeste sport(når man ikke kan det). Jeg skjønner ingenting, har bare skjønt at når jeg treffer ballen med kølla skal jeg springe. Så da gjør jeg det.
Teater: Hva mer kan man si, teater er teater. Forskjellige teateroppgaver. Her har vi feks. laget en film.
Matematikk: Den som sier at matematikk er likt i alle land tar FEIL. Rare saker. Begynner å skjønne litt måten de gjør ting på nå. Nivået er faktisk ganske likt, men de går ikke så grundig inn på ting som i vi i Norge, og derfor aner de ikke hva de skal gjør hvis de får en oppgave som er litt annerledes.
Engelsk: Ikke så veldig overraskende veldig lett. Det som gjør det vanskelig er det er lite snakk på engelsk, men mest spansk, og forstår derfor ikke alltid hva jeg skal gjøre.
Praktisk fag: Her heller har jeg ikke forstått helt hva faget går ut på. Men det vi driver med nå er at hele klassen har forskjellige oppgaver. Min gruppe maler et skur, mens noen andre lager en bil (forskjellig vanskelighetsgrad? neida).

Når det gjelder de vanlige fagene så går det mest ut på at læreren står å snakker, elevene noterer. Vi har ikke bøker i de fleste fagene. Det er også ofte gruppearbeid.

Når det kommer til hvordan jeg henger med på skolen, så må jeg si at der henger jeg ikke noe særlig med. Eneste fagene jeg er med i som normalt( altså gjør oppgaver) er i matematikk, engelsk, teater( mer eller mindre), kunst og praktisk fag. De andre skjønner jeg veldig lite når læreren står å snakker fortere enn jeg trodde det skulle være mulig. Rekker ikke tenke over hva temaet er før de starter på neste tema. Det er ganske slitsomt, og også veldig frustrerende siden jeg føler meg litt "ubrukelig" på skolen. Savner faktisk litt å ha faste rutiner når det kommer til lekser og prøver. Tenk at jeg sier det da! Men dette er iallefall en av grunnene til at jeg nok ikke tar det som tellende. Det blir rett og slett for vanskelig når jeg skal gå realfag. Jeg har aller mest lyst å konsentrere meg om å lære språket (som forresten det går ganske bra med for tiden).

Litt bilder fra skolen. Tror jeg har vist litt før, men likevel.

I klasserommet. Klasserommene er ikke spesielt store, men helt grei

Her ser dere deler av det vi maler

Jentedoen

Skolen og skolegården

Alle klasserommene har hver sin farge

Pultene står alltid hultetibulter(skrives det sånn!? dere skjønner hva jeg mener)

Skolegenseren og skolen

Skolen

Skolegården

Pultene

Har ikke sånn bra bilder av klasserommene osv. Men på skolen i dag så laga vi en kort "reklame"film for skolen. (Gruppa mi fikk 10/10 og 1. plass. Johoo). Når jeg får kjøpt meg en USB-penn skal jeg få overført de to filmene vi har laget og lagt ut så dere får se.

Hvis dere har noen fler spørsmål ang. skolen er det bare å spørre, så skal jeg svare i kommentarfeltet.

Svar på spørsmål

2011-10-23T18:42:00.000-03:00

23/10/11, 18.45

Mamma:

1.Jeg kunne tenke meg bilder og litt om innholdet i din skolehverdag. Hvilke fag har du?

Jeg kan lage et innlegg om skolen ja. Kan jo ramse opp fagene jeg har her da: Biologi, kjemi, språk og litteratur, gym, teater, geografi, matematikk, engelsk, naturfag, praktisk fag, filosofi, psykologi, historie og ”kunsk”(har ikke helt skjønt dette faget, men siden vi har samme lærer i teater går det veldig i hverandre).

Sigri:
2.eg lure veldig på om du har noen planer for sommerferien? korti starte den og kor lenge vare den? har du planer om å komme sørover? eg har nemlig ein liten plan om at dåkk kasnkej kunne komt ein store gjeng ned her, bare ei langhelg eller noe, bodd på hotell og så kunne eg vist dåkk byen og "El Chalten" som e veldig populære plasser :) hehe! ellers så lure eg på om du kan fortelle litt om de beste vennene du har her !

Jeg har så klart veldig lyst å komme å besøke den søteste Sandnesjenta, men vet ikke helt om lommeboka strekker til. Lille meg har litt for mange planer. Men tur til Sandnes, det kan jeg love!
Jeg har mange planer for sommerferien som starter i begynnelsen av desember og varer i tre måneder. I desember skal jeg med familien til Cordoba på konsert med Maná (ukjent for meg også), og senere skal jeg til Brasil med klassen til Paula. Jeg gleder meg sånn! I januar skal jeg meste sannsynlig sammen med venninnegjengen til Paula til et sted ikke så langt unna der vi skal leie en leilighet med basseng. Uka etter skal jeg sammen med familien på et type feriehotell, og i slutten av januar skal jeg forhåpentligvis reise med AFS til nord.
Jeg kan godt fortelle litt om vennene mine, men jeg tar det i et eget innlegg.

Ingeborg:

3.Syns det var et fole bra tips med gulrotkake til vertsfamilien, så det e kult hvis du har en bra oppskrift? I lure på om AFS i din region eller i Argentina generelt e "aktivt"? Feks.: arrangere dem nokken tura eller helga eller kvelda eller nokka?

Jeg brukte denne oppskrifta til gulrotkaka: http://www.klikk.no/mat/spise/article482635.ece , uten appelsinskall. Supergod! Skal faktisk lage igjen i dag.
Når det kommer til AFS i min region så vil jeg på en måte si at det er aktivt. Det er møte hver uke, men det er ikke møter jeg drar på, for det er mer om man har ”problemer”. Ellers var jeg på en sammenkomst i går, og får en gang innimellom beskjed om aktiviteter. Det er ikke veldig mye, men mer enn jeg hadde forventet egentlig.

Marte:

4.i bare lure på om du kan skrive litt om familien din, presentere litt kem dem e eller ka i skal si (detta gjeld selvfølgelig også dyra, sia du har KATT)

Jau, det kan jeg jo gjøre. Tar det også i et eget innlegg. Blir spennende på bloggen framover ja:--)

5.ka e yndlingsmaten din der nede?

Yndlingsmaten min ja.. hva kan det være!? Milanesa er veldig godt da. Det er som et tynt kjøttstykke meg brødsmuler rundt, stekt i ovnen eller panna(med mye olje). Det høres kanskje ikke godt ut da jeg nevnte brødsmuler, men det er jo sånn som er spesielt for Milanesas. Dette spiser vi nesten hver dag faktisk.

6.ka savne du mest av mat som vi har hjemme i Norge?

Savne generelt norsk mat. Maten her er god den, veldig ”barnevennlig”, som jeg liker å si, men må si at den norske er bedre enn man skal ha det til. Savner valdig at maten er krydret. Matretten jeg savner mest må være ris, kylling og Sweet chilli-sause. I tillegg er ordentlig frokost med grovbrødskive og melk et stort mangel her.

7.kordan e prisan i forskjell til Norge?

Mat og ”tjenester” er ekstremt billig her. For eksempel en alfajor, som er en type kjeks/kake, som i Norge garantert hadde kostet minst 25 kr, koster her 3-4 kr. Kjøpte like gjerne 1 kg gulrøtter da jeg skulle handle til kaka, og da måtte jeg betale 4 kr. Startprisen på taxi er 3 kr, og en tur på 20 minutter koster ca 30 kr. Å dra på kino koster meg 30 kr, og en is med to kuler koster 8 kr. Når det kommer til klær og elektronikk er faktisk prisene ganske så like Norge. Altså, det finnes billigversjoner av alt, men om man skal ha OK klær så må man faktisk betale omtrent det samme som i Norge.

8.e det stor forskjell på ungdom der og ungdom i Norge?

Ja, jeg vil faktisk si at det er veldig stor forskjell. I Norge er vi helt klart mer selvstendige, og de fleste er mye mer modne for alderen. Her er det ”kult” å være det de kalle ”gato”, det vi kan sammenlikne med ”løs”. Altså her er det om å gjør å kysse flest personer i løpet av en kveld. Om man har kjæreste gjør jo ikke det noe, sier jo bare at man angrer etterpå. Jeg blir like sjokket hver gang.

9.kordan ser en typisk dag ut for d?

Har faktisk skrevet et innelegg om dette, http://sofieiargentina.blogspot.com/2011/08/en-vanlig-dag.html men kan jo fort ramses opp. Starter dagen kl 07.15 og er på skolen kl 07.45. Er ferdig på skolen kl. 13.40 (to dager i uken senere på grunn av gym). Når vi kommer hjem spiser vi lunsj, og deretter gjør jeg evt. lekse eller øver på spansk før jeg noen dager tar meg en siesta. Kl. 19.30 drar jeg på trenging, og rundt 22.00 spiser vi middag. Etter middag legger jeg meg. Så klart er ikke hver dag lik. Noen dager så har jeg jo planer, men dette er liksom det jeg gjør hver dag.

10.ka ønske du d i julegave?

Hoho, til jul ønsker jeg meg noe kult fra Chile!!

11.og sist med ikke minst, det viktigste av alle mine spørsmål: kor mye savne du me???? (hvis du eventuelt savne me da, he-he)

Jeg savner bestevenninna mi mye. Det er faktisk sant. Det er litt rart å ikke ha noen man kan stole helt på, noen jeg kjenner bedre enn meg selv omtrent og en jeg vet jeg alltid kan sende melding til for å finne på noe sprell med. Så på en skala fra en 1 til 10 må det bli 10/10 ass.

Rikke:
12.i lure på om du har fått d type/vurdere å få d type.

Jeg har ikke fått meg type, og det er virkelig ikke noe jeg har planer om heller. De argentinske guttene er nok ikke av de mest trofaste guttene.

13.i lure også på om du drakk øl på oktoberfest.

Ettersom jeg synes øl ikke smaker noe særlig, så drakk jeg minimalt.

14.og så lure i på om vi to skal dra til Argentina sommeren 2013.

Ja, veldig gjerne! Men du må huske på at om sommeren er det rett og slett dritkaldt her. Men absolutt jeg er med!

15...og en ting til! Har hørt at det er mye hval å se langs kysten av Argentina. Stemmer dette? hvor må jeg dra får å se det?

Det stemmer. Det kan vi se i sør. Det er også pingviner der. Så da kan vi jo ta oss en tur til sør sommeren 2013 da.

Sara:

16.kor mye savne du å ha spansk me me og hans flatø?

Kanskje det jeg savner mest av alt! Lett 10/10

Anonym:

17.va du usikker om du skulle reise eller ikke?

Var vel ikke noe usikker, for jeg visste det var dette jeg ville, men husker jeg noen ganger var redd. Jeg husker at det kom sånne øyeblikk der det gikk opp for meg hva det var jeg begikk meg ut på. Jeg var ekstremt redd for at jeg skulle få hjemlengsel og at jeg ikke skulle takle det.
Jeg tror det er veldig normalt å bli litt redd og være litt usikker fordi dette er en veldig stor besluttning å ta. Et år hjemmefra er et år hjemmefra, uansett hvordan man vrir og vender på det. Man vet jo ikke helt hva man har i vente, og da virker ting usikkert og skummelt. Jeg klarte egentlig aldri å glede meg 100% før jeg fikk vite familien. Da ble alt plutselig mer sikkert og jeg kunne se mer hva jeg gikk til, og derfor klarte jeg å glede meg. Men så klart, man må jo være sikker på at det er dette man vil, og ikke gjøre det andre årsaker.

Amalie:

18.Jeg lurte litt på om hvordan det går på skolen, altså fagene. Hvordan skoleuka de ser ut og om det er vanskelig å henge med!

Jeg skal lage et innlegg om dette nåJ

19.har du noen tips om hvordan man får året godkjent. (lånte du bøker før du dro, som i norsk, matte, historie, naturfag osv.) Føler du at du henger litt etter. Er heller ikke spesiellt god i spansk... Skjønner bare noen få ord i en samtale, om jeg er så heldig..

Jeg skal ikke ta året som tellende og derfor ikke helt riktig person å spørre, men likevel så vet jeg jo litt. Her er skolesystemet annerledes, altså jeg har 3 måneder sommerferie, og det blir derfor ikke mye skolegang. Det er veldig forskjellig fra skole til skole i Norge hva de synes om denne saken. Min skole for eksempel er veldig behjelpelig, men jeg har som sakt selv valgt å ikke ta det som tellende. Men jeg vet i alle fall litt om hva man kan gjøre for å ta det som tellende. Det er klart at man virkelig må ville det og være klar over at det er hard jobbing som skal til. Om man har en god innstilling tror jeg ikke det er noe forskjell om man drar til usa eller annet land. Her er i alle fall noe man kan gjøre:

- Matematikkurs. Det går jeg faktisk på nå. Ikke fordi jeg trenger det, men fordi jeg har lyst siden matematikken her er ganske annerledes her. Nå går jeg gjennom R1 pensum, altså samme pensum som jeg skal ha når jeg kommer hjem.

- Man bør nok ikke ta realfag om man skal ta det som tellende.

- Man kan ta med de bøkene som er nødvendige fra Norge. Jeg vil ikke anbefale og velge å bruke året på å sitte med norsk skolearbeid, men er det det som må til for at man kan reise, hadde jeg lett gjort det også.

- Når man kommer hjem tar man spanskeksamen som privatist og får dermed 5 timer mindre i uka, noe som fører til 5 timer der man kan jobbe med andre fag.

Må også legge til at man ikke trenger å være noe flink i språket før man drar. Jeg var seriøst elendig i spansk før jeg dro. Jeg satsa ikke noe særlig på spansken før jeg dro, siden jeg visste at jeg kom til å lære meg det. Spansken man lærer på skolen er også veldig forskjellig fra den man bruker. Alt blir annerledes når man plutsleig skal praktisere det.

På høyre side har jeg linket til noen blogger. Sigri og Øyvind er også her i Argentina, og de skal ta det som tellende, så det går ann å høre med de om de har noen tipsJ

Maaat.

Har forresten lagt merke til at dato og tidspunkt noen ganger er feil når jeg publiserer innlegg, så fra nå av skiver jeg dato og tidspunkt øverst i Argentinsk tid.

2 månder

2011-10-19T21:37:00.000-03:00

I dag er det hele to måneder siden jeg kom hit til vakre Argentina. Det gikk plutselig opp for meg at denne andre måneden har gått ekstremt fort. Det er nesten litt obligatorisk å ha ett innlegg hvert månedsjubeleum. Og i den sammenheng skal jeg prøve å være 100% ærlig med dere. Når jeg går gjennom utvekslingsblogger er det nesten kun positive innlegg om hvor fantastisk alt er, inkludert min egen. Og ja, det er helt fantastisk å få lov å reise på andre sida av verden, få venner her, leve et normalt liv her, komme inn i en annen kultur, lære et nytt språk og ha opplevelser jeg vil huske livet ut. Men det er heller ingen dans på roser som det kanskje kan virke som. Jeg sier ikke at det ikke er sant når jeg skriver at jeg stortrives og har det topp, for det er helt sant, men på bloggen så kommer jo så klart bare overflaten fram.

Akkurat som hjemme i Norge, er det dager som man skulle ønske aldri sluttet, mens andre man helst skulle ønske sluttet før den starta. Det er sånn livet er, opp og ned hele tiden. Men når jeg tenker meg om, hadde det faktisk vært ganske så kjedelig om det hadde vært rett fram hele tiden.

En liten kommentar her kan faktisk gjøre dagen min, enten i positiv form eller negativ. I dag fikk jeg for eksempel kommentaren ”Hun forrige utvekslingsstudenten lærte språket fortere enn deg”. Det er sånne type kommentarer man helst ikke vil høre, samtidig som det gir meg et lite kikk om at nå må jeg virkelig få fart på språklæringa. Dagen ble imidlertid ”reddet” av at det var full diskusjon i klassen om hvordan jeg kunne få blitt med på helgas bursdagsfest(den skal være i nabobyen, og man får ikke lov å reise alene før etter 6. mnd). Det er så ekstremt lite som skal til før det hele snur.

Det er ikke noen tvil om at de er veldig direkte, og derfor kan det komme veldig mange kommentarer, positive og negative. Jeg har nok enda ikke helt lært meg hvordan å takle dette siden jeg kommer fra en kultur der man ikke forteller hverandre negative kommentarer. Når jeg tenker meg om er vi heller ikke noe særlig flinke på positive kommentarer heller, hjemme i Norge.

Etter en stund er man jo ikke lengre ny og spennende, og man begynner å se hvem det er som er ens venner, og hvem som ikke er det. Det er lett ikke å tørre å si ifra når man ikke blir behandlet som man fortjener. Det har jeg virkelig ikke vært, men etter en utrolig støttende samtale med Paula har jeg bestemt meg for å vise at jeg er Sofie med bein i nesa som ikke lar seg pille på nesa. Og tro det eller ei, det har virkelig hjulpet.

Jeg poster dette innlegget fordi jeg synes det er viktig at de som skal ut og reise, også faktisk de som er ute, ikke skal tro at om de her en dårlig dag, så er man en type ”dårlig student”. Det er helt normalt og skjer med ALLE. Derfor synes ikke jeg at man skal være ”flau” over at man noen ganger er litt lei seg. Det er jo klart at man ikke skal dele alt med alle på bloggen, men kanskje jeg skal dele litt mer.

Deler av dette innlegget er skrevet for en stund siden, så "i dag" stemmer ikke, men tankene er de samme.

AFS

2011-10-18T16:03:00.000-03:00

For meg var det aldri noen tvil om hvilken organisasjon jeg skulle reise med, og det med god grunn. Har hittil ikke hatt noen dårlige opplevelser med organisasjonen.

AFS er verdens største og eldste utvekslingsorganisasjon som sender ut studenter til over 50 forskjellige land. AFS er en frivillig organisasjon, og rundt i verden er det ca. 30.000 frivillige i de forskjellige lokallagene. Det er kun de som jobber på hovedkontoret som får penger for arbeidet. Vertsfamiliene får ikke penger for å ha en student boende, noe som viser at det er studenten familien er opptatt av, ikke pengene. AFS har fred som formål og ønsker å oppnå dette gjennom å legge til rette for større forståelse og mer kunnskap om andre kulturer.

Søknadsprosessen:
Her var det masse ark som skulle fylles ut. Var veldig mye som skulle skrives under på, fylles ut og ordnes. Men ettersom jeg har skjønt er at det er ganske likt i alle organisasjoner, og at det så klart er en grunn for at alt dette måtte fylles ut. Noe som AFS kunne vært bedre på var at det var noen steder var det litt uklart hvem som skulle skrive under, og hva vi skulle skrive, så det ble noen returer. Men når det er sakt, var AFS svært behjelpelig når jeg hadde spørsmål. Under søknadsprosess var det lett å få kontakt med de, enten per telefon, eller mail. De var veldig flink til å svare på alle spørsmål.

Under søknadsprosessen hadde vi også et intervju der to stk. fra AFS kom å snakket med meg. Det var mye repetisjon av det som jeg hadde skrevet på søknaden, men dette var nok for å få et ordentlig inntrykk av meg som person. Itillegg snakket de med foreldrene mine og kunne svare på spørsmål. For dere som kanskje er nervøs før et slikt intervju har ingenting å bekymre dere for, det var så koselig som bare det.

Etter en god stund venting fikk jeg endelig svar på søknaden at jeg hadde fått plass i Argentina i form av brev. Husker egentlig ikke når på året dette var, men jeg tror det var litt utpå nyåret.

Aktiviteter med AFS:
Før vi dro hadde vi en obligatorisk preorientering i april sammen med alle som dro fra Møre og Romsdal. Dette var en helg med masse forberedelser, læring og leker. Fikk også mulighet til å bli kjent med alle som skulle dra, og det er også samme gjeng som skal på reorientering når vi kommer hjem, noe jeg ser fram til. Denne helga var utrolig artig, og jeg lærte utrolig mye som jeg har tenkt mye på her.

Ellers har AFS møter en gang i måneden (iallefall i lokallaget i Molde). Før jul er det studentene som har vært ute som forteller om landet de var i, mens etter jul, er det studentene som er utvekslingsstudenter i Norge(Molde) som forteller om sitt land. Her blir man også kjent med mange som er i "samme situasjon".

Ventetid fram til avreise:
Fikk vite rundt påsketider den endelige avreisedatoen. Dette synes jeg er veldig bra, med tanke på at flere andre organisasjoner ikke gir beskjed før 1 uke før. Når jeg fikk bekreftet plass fikk jeg passord til AFS sine hjemmesider der det ble lagt ut informasjon og der vi som skulle reise kunne snakke sammen. ca 1 gang i måneden ble det lagt ut informasjon til et hefte som heter " på reisefot" der det sto en del om hva man måtte forberede seg på. Ellers var det jo bare å vente på familie. Jeg fikk vite min familie ganske sent; i juli. Husker jeg var litt stressa, men etter å ha snakket med hovedkontoret var det visst ikke noe å bekymre seg for. Beskjed om familie fikk jeg i form av mail.

AFS i Argentina:
Jeg har enda ikke hatt noe særlig med AFS å gjøre her enda, men det er lett å merke at det er nok en del bedre i Norge. Da vi kom hadde de stelt i stand en bra ankomstleir i 2 dager. Leiren var absolutt bra. Her i Rio Cuarto har vi også et lokallag som har litt aktiviteter. Alle får en egen kontaktperson. Har hatt litt problemer med at kontaktpersonen ikke vet noe særlig, men da har hun iallefall gjort det hun kan for å finne ut av det.

Alt i alt vil jeg si at så langt på min reise har AFS gjort en veldig bra jobb. Jeg har ikke noe særlig å utsette. Det eneste er kanskje at jeg skulle ønske vi her, som i Norge, hadde fått en kontaktfamilie og ikke bare en kontaktperson. Dette fordi jeg kunne godt tenkt meg å komme litt inn i en annen familie for å se litt mer forskjeller innenfor kulturen.
AFS er virkelig en seriøs organisasjon der man alltid får svar om man lurer på noe. Det jeg setter mest pris på med organisasjonen er at vi norske reiste sammen noe som gjør at jeg har fått kontakt med mange som er i samme situasjon. Jeg setter også pris på at det er et lokallag der jeg er og de forskjellige aktivitetene AFS her både i forkant, under og etter reisen. Det aller beste er nok de gode forsikringene AFS har, og det at det er en frivillig organisasjon, at ingen tjener på å ha studenten boende.

Så til alle dere som skal reise i framtiden vil jeg anbefale AFS på det varmeste.
Her er hjemmesida: http://afs.no/ Og her er link til søknadskjema: http://afs.no/afs/portal.asp

Husk at om dere lurer på noe kan dere spørre her: http://sofieiargentina.blogspot.com/2011/10/sprsmalrunde.html Tror jeg svarer på spørsmålene til helga, når jeg får tid.

Refrio

2011-10-15T20:07:00.000-03:00

Nå har forkjølelsen kommet igjen. Egentlig ikke så overraskende ettersom her deles det på alt og alle er konstant syk. Skal si immunforsvaret får brynt seg. I dag er Paula i Cordoba så jeg ble med lillesøster, Maja, i parken sammen med venner og spilte kort og snakka. I dag var det nemlig kjempevær. Deilig å få litt sol på kroppen ja. Det er det vel kanskje ikke for mye av i Molde nå?

På fredag dro hele klassen min og klassen over på universitetet for å høre på et foredrag. Jeg har vel hatt artigere timer i livet. Det var det flere som også synes tror jeg, ettersom det ikke bare var vi ungdommen som sov, men også voksne folk. Og det ble det jo litt latter ut av, så da var det kanskje ikke så ille likevel?! Uansett, bussturen til universitetet var uansett verdt all kjedsomheten. Skolen har nemlig en egen buss, så da pressa vi alle inn i bussen, satt musikken på full guffe og alle sang med. Føltes som en road trip bare med masse folk. Sånne øyeblikk som er så utrolig artige.

Meg og Jose! Vi er så kul!!!!

Ines, Maca og meg på skolen

Etter skolen dro jeg til ei i klassen. Vi driver nemlig å filmer inn en liten film til et skoleprosjekt. Artig at det endelig er noe jeg faktisk kan bidra med på skolefronten. Jeg spiller superhelt, og har kjempelekre klær på meg. Høydepunkt da jeg tok buss i disse klærne. Har jeg ikke fått nok blikk før, fikk jeg det iallefall da. Kanskje jeg legger ut filmen når den er ferdig.

Nabi, som hun heter, bodde i 9. etasje i en boligblokk så da måtte jeg selvfølgelig ta bilde av utsikten.

Dette er da byen min

Husk at dere fortsatt kan stille spørsmål til spørsmålsrunden om dere lurer på noe. her: http://sofieiargentina.blogspot.com/2011/10/sprsmalrunde.html

Været

2011-10-13T00:10:00.000-03:00

Herregud. I dag var det helt sinnssykt vær. Så sykt at det fortjener et eget innlegg. Da skolen var ferdig sprang alle ut for å se på lyn og torden som det var. Jeg har jo sett det før og synes egentlig det var mest skummelt så jeg holdt meg innendørs. Plutselig kom det et skikkelig skybrudd. Dere i Norge har missforstått ordet av skybrudd. Det som kommer i Norge er bare litt duskrein i forskjell. De som var ute, uansett hvor nærme inngangsdøra de var ble GJENNOMVÅT. Så begynte det å hagle også. Ikke sånne små pinglekuler som i Norge, men mer på størrelse med store klinkekuler. Bilturen som vanligvis tar 5-10 minutter tok i dag 35 minutter. Alle veiene var oversvømt på 3 minutter. Egentlig så kjørte vi ikke bil hjem, men båt. Tok noen bilder da jeg kom hjem, men foreslår også at dere tar en titt på bildene og filmene her for å skjønne hvor sykt det var. http://www.lavoz.com.ar/ciudadanos/temporal-lluvia-piedras-afecto-ciudad-rio-cuarto

Hahah, dette hørtes nok mer dramatisk ut enn det var, men for meg som bare er vandt til litt småregn, ble dette en skikkelig opplevelse!

SPØRSMÅLRUNDE

2011-10-12T14:02:00.000-03:00

Nå er jeg skikkelig blogger. Jeg skal ha spørsmålsrunde. Altså spør meg om hva dere lurer på så skal jeg svare på alle spørsmålene i et innlegg i slutten av uka.

Dette er meg. Hvis du lurte på det

Her er forresten adressa. Så trenger du ikke spør om det hvis du plutselig får et innfall om å sende meg noe:--)

Hva lurer du på?

Oktoberfest

2011-10-10T13:19:00.000-03:00

I går tok Paula, vertsfaren min og jeg turen til Belgrano der oktoberfest blei feira. Altså en ølfestival. Denne lille søte byen var tre times kjøring unna og inn mot fjellene. Endelig fikk jeg se noe annet en helt flatt landskap. Jeg fikk endelig se at Argentina virkelig kan by på natur også. Det var gøy å endelig få lov å være litt turist i Argentina. Vi stoppet litt forskjellige steder og tok en hel haug med bilder før vi kom frem til byen. Vi kom dit ganske tidlig og da var ikke festen ordentlig i gang, så jeg må si jeg var litt skuffet i det vi satt alt for lenge å så på tysk folkedans. Men etterhvert tok det seg opp med masse folk og mye liv.

Gulrotkake

2011-10-06T21:18:00.000-03:00

På tirsdag fant jeg fram bakeredskapene, dro på butikken og handlet inn alt som var tiltrengt for gulrotkake. Det var ikke lett skal jeg si dere, men etter til sammen 4 turer på butikken, var alle ingrediensene i hus. Jeg merket skepsisen på kaka jeg skulle lage da jeg ble spurt om hvorfor jeg skulle lage salatkake. Jeg satt iallefall igang for å slette all deres tvil.

Kokken i full sving

Tortaaaa

Skal love dere at alle fordommer mot gulrotkake/salatkake er nå sletta her. Lillesøster var superfornøyd fordi hun endelig spise grønnsaker med glede. De kalt det sunn kake. Det er jeg ikke så sikker på, men suksess det var det. Allerede fått spørsmål om når jeg skal lage neste gang. Når dere ønsker, sa jeg bare. Da blir det vel veldig snart.

Maja VELDIG fornøyd

Det er innsiden som tells:--)

Kanskje noen har forslag om noe annet jeg kan lage til familien? kake eller ikke, noe norsk. Merker jeg glemmer litt norske ting. Det er vel et godt tegn det!

I morgen er det fredag, og helg igjen, og jeg er klar for mye eventyr. Jeg har forresten glemt å nevne at jeg hadde besøk på lørdag av Øyvind. Det er så deilig å få snakka Norsk igjen. Få uttrykket meg, ledd av ironi og bare snakke om livet her. Hvor rare Argentinerne er. Jeg skjønte jeg hadde snakket litt mye da broren min sa " jeg tror ikke jeg vil du skal lære deg spansk, da blir det aldri stille!". Hahahha! Hadde iallefall en super dag med bærumsgutten!

Øyvind og meg! kule

Missforståelse

2011-10-04T12:35:00.000-03:00

Må lage et lite innlegg om dagens missforståelse. I går på skolen kom inspektøren inn og så noe om morgendagen. Jeg spurte min sidekamerat og som jeg forsto sa han "i morgen starter vi kl 10.30". Deilig tenkte jeg. Satt på vekkeklokka klokka 9, og la meg til å sove. Klokka 8 ble jeg vekt av broren min som kom inn å sa at hele klassen var tilstede. Skjønte jo fort at jeg på en eller annen måte hadde missforstått. Jeg sto opp og kom på skolen klokka 9. Jeg var egentlig ekstremt flau, og gjemte meg i bilen mens læreren gikk forbi. Kom inn i klasserommet og alle lurte så klart på hvorfor jeg var sein. Forklarte historien. Så klart mye latter, men så kom det fram at det var ikke uten grunn vi jeg hadde missforstått, vi var FERDIG på skolen 10.30. Ble en veldig kort skoledag på meg. Sånn kan det gå når man ikke kan språket!

Illustrasjonsbilde: Flau og frustrert

Nå skal jeg sette i gang med å lage gulrotkake til familien kommer hjem:-)

High-five

2011-10-02T04:16:00.000-03:00

Fikk en kommentar jeg tenkte jeg skulle svare på i et eget innlegg siden svarene på spørsmålene kan være til interesse for fler. Apropos kommentarer, jeg blir veldig glad når folk kommenterer. Det varmer. Enten du kjenner meg eller ikke, legg igjen en liten hilsen, så jeg ikke føler jeg snakker til meg selv:-)

"Heisann, vurderer kjempesterkt å dra til Argentina. Lurte bare på om du var fornøyd med AFS og hvor mange dere var som dro ned. Kan du også skrive et innlegg om hvordan det var å møte familien, første skoledag (få venner,) Hvordan det er med spansken osv. Hadde vært til STOOOOR hjelp! Kos deg videre, Amalie:D"

Hittil har jeg kun hatt positive opplevelser med AFS. Det er en veldig seriøs organisasjon. Siden jeg skal ut å reise i desember med klassen til Paula måtte dette avklares med AFS Argentina, noe de har vært behjelpelig til. Må også si at AFS Norge er nok hakket bedre enn i flere andre land, men i tillegg er AFS Norge veldig bra. Der får man svar på mailer samme dag eller dagen etter. De tar alltid telefonen og kommer med gode og behjelpelige svar. Skulle jeg valgt om igjen er det ingen tvil om at jeg hadde valgt samme organisasjon. Kan virkelig anbefale AFS på det sterkeste om man skal på utveksling.

Fra Norge var vi 15 stk som reiste nedover. Fra hele verden er det ca 400 som kom til Argentina samtidig som oss. Det er i tillegg noen som kommer i Februar og reiser hjem i Januar(?!), men hvor mange det er vet jeg ikke.

Noen av de jeg reiste med! fine folk jaa

Det første møtet med familien min ja. Nå blir det mimring her. Jeg husker jeg satt på bussen og skalv av nervøsitet. Herregud, hva skulle jeg si!?! Prøvde å "planlegge" samtaler i hodet. Husker da jeg gikk ned trappa (to-etasjes buss) tenkte jeg "herregud, tenk om jeg ikke kjenner de igjen fra bildene". Jeg var så nervøs da jeg tok skrittet ut av bussen, men da jeg så min søte lille (ja alle er mye lavere enn meg) kom springene mot meg med en plakat der det stod "SOFIE" på glemte jag alt om bekymringene. Jeg klemte, tok bilder og klemte mer. De var så åpne fra første sekund. Jeg husker jeg var så ekstremt trøtt siden jeg de siste 70 timene (mer eller mindre) hadde sovet til sammen kanskje 8 timer. Bilturen hjem var vel helt ærlig litt småklein. Jeg var sjenert (og trøtt) og sa ikke så mye. Vi kom inn i huset og der hadde de hengt opp velkommen-skilt og baka kake til meg. Husker jeg var veldig overveldet og visste liksom ikke hvordan jeg skulle reagere, så det ble mye "gracias". Det tok vel ikke mer enn et par dager før jeg følte meg som hjemme. Altså det vil si at jeg turte å gå å ta mat når jeg var sulten, dusje når jeg følte for det, og i det hele tatt gjøre ting uten at jeg ble spurt "vil du det?".
http://sofieiargentina.blogspot.com/2011/08/endelig-fremme.html Link til innlegg om reisen til Argentina.

Første møtet

Jeg kom på en søndag, og startet på skolen allerede på tirsdagen. Jeg fikk jo spørsmål om jeg ville vente en uke, men for min del var det ingen grunn til å vente. Det var jo like greit å komme igang så fort som mulig:-) Før første skoledag fikk jeg litt flash back fra 8. klasse. Kjempenervøs for hvordan dette kom til å bli, trappet jeg opp på skolen med 180 elever + lærere stirrende på meg. Jeg kom bare med et lite kleint smil. Husker det var Maca som kom bort til meg og tok meg med inn i klassen, og viste meg rundt de første dagene. Hele klassen var veldig interesserte og de første dagene følte jeg meg som en type attraksjon. ALLE samlet seg rundt meg og spørsmålene haglet inn. Det var ikke grenser for hva de spurte om, selv om det gikk mest i "har du kjæreste? Hvordan musikk hører du på? Hvilken gutt liker du her?". Jeg ble ganske sjokkert over åpenheten og hvor direkte de var, og følte meg litt overveldet noen ganger, selv om jeg tenkte at det motsatte (typ Norge) hadde vært verre. Det var utrolig lett å komme i kontakt med folk, og venner fikk jeg allerede første dag. Å få venner her er virkelig 0 problem. Etterhvert gikk iallefall denne overfallelsen av spørsmål over og jeg begynte å bli en del av klassen, der jeg trives utrolig godt. Jeg liker så klart noen bedre enn andre, men sånn er det jo uansett hvor man er:-)

En av de første dagene på skolen

Når det kommer til spansken er det vel det som er det mest frustrerende, men også det som kan gjøre meg mest glad. Får jeg komplimenter på spansken min får jeg bare lyst å springe 5 runder rundt huset i lykkerus. Det er også utrolig frustrerende å ikke kunne henge med i samtaler, ikke forstå hva som blir sakt. I det siste har jeg hatt den typiske "jeg skjønner ingenting og kommer aldri til å lære meg språket"-følelsen, selv om den begynner å gå litt over nå. Jeg begynner å se litt fremgang noe som er utrolig gøy. Her en dag forstod jeg hva det var snakk om en hel skoletime. Da ga jeg meg selv en high-five. Jeg begynner å skjønne det meste når folk snakker direkte til meg, og hvis de tar seg tid til å repetere vanskelige ord. Samtaler de har seg i mellom er det dessverre litt verre med, men det kommer seg vel etterhvert. Å lære språket var nok enda vanskeligere enn jeg så for meg, enda viktigere enn jeg så for meg, men faktisk også til tider enda morsommere enn jeg så for meg. Gleder meg virkelig til den dagen jeg tenker "nå kan jeg snakke spansk". Da skal jeg faktisk slå til med å springe 5 runder rundt huset(noe som må bli rundt kvartalet), gi meg selv en high-five og danse en liten seiersdans til Wachiturros!

Håper dette var gode nok svar, Amalie:-) Må bare få slenge inn at å velge Argentina er et meget bra valg. Jeg sier bare: GJØR DET!!:---D
Jeg vurderer også å ha sånn spørsmålsrunde. Virker som en del har spørsmål. Herregud, så blogger jeg er.
Nå er klokka 04.00 her. Skrev innlegget etter jeg kom hjem fra en koselig kveld hos en i klassen, så beklager eventuelle skrivefeil og ellers dårlig språk. Jeg er trøtt nå.

Å velge noe litt annerledes

2011-09-30T14:19:00.000-03:00

For ca to år siden bestemte jeg meg helt sikkert for at jeg ville være utvekslingsstudent. Hvor jeg ville var enda ikke klart. Det var jo så mange land å velge i. Det var ingen tvil om at jeg ville over Atlanteren, men til hvilket land? USA streifet tanken. USA som vi vet så mye om, der jeg kjenner noen og der jeg kan språket nogen lunde fra før. Jeg fikk hele tiden høre hvor utrolig det er å reise til Sør-Amerika. Tanken fristet, men hva visste jeg om Sør-Amerika. Jo, veldig lite. Jeg så for meg hus bygget av stein uten strøm og vann. Internett hadde ingen hørt om, og at hester enda ikke var byttet ut med biler. Jeg så for meg indianere som satt rundt et bål. Hvordan skulle liksom jeg passe inn i en sånn kultur?

Indianerbilde fra google

Ok, nå setter jeg jo helt klart ting veldig på spissen. Poenget er at jeg ikke visste mye om Sør-Amerika, og derfor virket det så skremmende. Jeg bestemte meg iallefall for å sette meg ned å lese om hver enkelt land. Jeg laget lister over ting jeg likte/ikke likte over hvert land. Til slutt gjorde jeg rett og slett det så enkelt at jeg valgte det landet som jeg synes hadde flest positive sider. Nemlig Argentina.

Sigrid og det argentinske flagget

At dette landet ble det endelige valget har jeg ikke angret et sekund på. Jeg føler meg heldig som får oppleve denne fantastiske kulturen, får lære et nytt språk og lære å kjenne de mest åpne menneskene. Jeg kan kun snakke for Argentina, men regner med at det er relativt likt i hele Latin-Amerika når det kommer til åpenhet. Her blir alle tatt i mot med åpne armer, og tatt inn i familien, som om man alltid har bodd der. Selv om alt virkelig er snudd på hodet her, ja til og med månen motsatt, så er det også overraskende likt. Man spiser normal mat, dusjer hver dag, går på skolen, trener, henger med venner, drar på fester, går på shopping, drar på kafé, overnatter med hverandre, baker, sover, kaster papir i do, drikker vann fra springen, og slik kan vi fortsette lenge. Det er ikke så skummelt som det høres ut som.

Søster og meg - tenk så heldig jeg er som har ei så fantastisk søster

Jeg føler jeg har lært verden bedre å kjenne. Før var jeg kun kjent med Europa og USA. Nå føler jeg at jeg har "utvidet horisonten". Jeg har lært et helt nytt kontinent å kjenne! Jeg føler allerede etter 6 uker at jeg er mer åpen for andre kulturer. Jeg ser at det er mye bra med den norske kulturen som jeg verdsetter høyt, og som jeg velger å beholde her, men det er også utrolig mye som er så fantastisk med den argentinske, og andre sør-amerikanske land som jeg kommer til å ta med meg tilbake til Norge.

Et fint bilde av meg

Det jeg prøver å si er at når man skal reise på utveksling bør man se mer åpent på alle land. Alle land har forskjellige ting å by på. Alle land har negative og positive sider. Jeg tror det er lurt å sette seg ned å finne ut hvilket land som passer for akkurat DEG. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Argentina passer meg perfekt. De lover et åpent folkeslag, noe som har stått til forventningene, og det er vel det jeg liker aller best med landet.

Har du tenkt deg/vært/er på utveksling? Hvor?

Argentinerne - del 2

2011-09-27T21:15:00.000-03:00

For noen uker siden skrev jeg en liten liste over ting jeg hadde lagt merke til mer argentinerne. Nå tenkte jeg å forlenge den litt ettersom jeg legger merke til rare, og mindre rare ting hver dag. Jeg prøvet å huske å skrive de ned, mens jeg kommer på, så nå har samlingen blitt lengre.
Mitt forrige innlegg om Argentinerne kan dere lese her: http://sofieiargentina.blogspot.com/2011/09/argentinerne.html

Mange voksne har regulering
De fleste jukser på prøvene
Veldig få bruker sminke på skolen
Karakterene teller ikke når man skal inn på universitetet, så lenge man består
Alle har over 1000 venner på facebook. Her legger de til venners venners venner
Husene har nesten ikke vindu, og de få som er, er tildekket med en sånn type utendørs persienne. Her skal ikke dagslys slippes inn!
Veldig spontane. Vet sjeldent hva man skal gjøre om to timer
Går nesten kun i daffeklær på skolen
Gjør narr av alle andre spansktalende land
Guttene sprayer seg med parfyme hele tiden, foran alle. Alltid en tilgjengelig
Sukker brukes til alt og i store mengder
Handler alltid inn suvenirer i form av klesplagg og vesker, så alle kan se hvor de har vært på ferie
Spiser og serverer seg av samme skje/gaffel. også andre runde.
Har ingen hemninger for hva de spør om
Bruker bukse i 30 grader
Slår hverandre hele tiden. Blåmerker hver dag

Lista blir oppdatert når jeg har funnet flere ting verdt å legge merke til.

Dette tok en kveld ja

Jeg har forresten blitt "flettern" her. Alle skal ha fletter. Hver dag. Vurderer å ta betalt. Hadde blitt rik. Men jeg trives med å være "flettern", gjøre litt nytte av meg:-)

Diskusjon om homofili

2011-09-24T13:05:00.000-03:00

Enda en helg i gang. Denne helga består av bursdagsfeiringer. I går var det Carlos som skulle feires, mens i dag er det Flor, begge i klassen til Paula.Gårsdagens festligheter var det som på vanligvis mat, etterfulgt av dans og snakk. Dro "tidlig" hjem, ca kl 2. En fin kveld, igjen.

Bildet er ikke fra i går, men det var tiltrengt et bilde her.

På fredag var det diskusjon på skolen. For første gang klarte jeg faktisk å følge med i hva som ble sakt. Det var nemlig diskusjon om homofili, noe som jeg visste det var et annet syn på her enn i Norge, men at det var så forskjellige syn, visste jeg ikke. Det var vel kanskje like greit at jeg ikke kunne uttrykke meg, siden ordforrådet ikke strekker helt til der, for jeg ble virkelig provosert. Utspill som "homofile er ikke personer" fikk ikke folk til å rynke på nesa, ikke engang læreren. Det er så utrolig forskjellig. Det skal sies at ikke ALLE var enig i dette, noen synes også homofili var greit, men jeg ble bare sjokket over at noen kunne mene det.

Her skulle det egentlig være et bilde av meg som laga mat, men så ville ikke bloggen laste opp bilder. Ikke det at det var så relevant bilde, men bilder er bra. Uansett, dere får tenke dere til et bilde av meg der jeg står å lager mat.

Hvis dere synes at jeg klager på varmen, så skal jeg ikke det nå, nå skal jeg klage på kulden. På torsdag begynte det plutselig å regne, for første gang siden jeg kom. Og det var ikke bare litt, men det hølja ned. Kjempetiming at jeg var i byen uten jakke. Megan og jeg sprang fra butikk til butikk. På fredag skulle vi male, men jeg måtte bare gå inn fordi det var så kaldt. Jeg hadde vel og merke ikke kledd meg for kulden, for hvordan skulle jeg vite at det var kaldt, når det de siste 2-3 ukene har vært t-skjortevær!?!

Jeg har egentlig ikke noe mer å fortelle, for tiden er det litt kjedelig. Det er liksom ikke noe spesielt som skjer, men jeg tenker slik at hjemme i Molde så er det ikke alltid kjempegøy heller. Det er jo flest hverdager, og jeg tror hverdagene blir artigere når jag kan språket, som forhåpentligvis blir veldig snart.

Vår

2011-09-21T20:49:00.000-03:00

Nå har våren offisielt inntatt Argentina og det har blitt feiret med fri fra skolen og studentenes dag. Nå ligger jeg som slakt i senga. Lille meg fra kalde Norge, er ikke vant til at det er 35 grader første vårdag, og hadde vel ikke helt gjort meg klar for varmen. Her i Argentina får man ikke alltid like mye beskjed om hva vi skal osv, så det jeg trodde skulle være lunsj på restaurant, var medbrakt lunsj i en park en time unna med buss, etterfulgt av at vi gikk hjem igjen. Matpakke hadde Paula tatt med til meg, men vann derimot, hadde jeg ikke mye ekstra av. Solkremen er enda ikke kjøpt inn, men solbrillene var heldigvis på plass. Etter noen timer i parken tok vi beina fatt og gikk til sentrum. Varme gater der jeg er sikker på at converse'a smelta og veske på slep var ikke drømmesitusjonen når en to-timers gåtur var neste plan. Selv om jeg er supersprek skihyttagåer, var dette noe annet ja. I sentrum satt vi oss på kafé, og jeg fikk endelig kjøpt meg vann og is. Deretter tok vi igjen beina fatt og gikk hjem, rett i senga.

Dagens autfait - Bare for å misunne dere hjemme

sooooool

jeg sov egentlig for det meste

I går ble også dagen feiret på skolen. Da startet dagen med å se på skuespill som klassen til Paula hadde laget. Så klart skjønte jeg ikke så mye, på grunn av språket, men alltid gøy når man kjenner de som står på scena. Etterpå var det forskjellige leker som fotball, kanonball, volleyball og en sånn appelsinlek. Laget mitt vant selvfølgelig alt, og jeg var så klart stjerna! Vi spiste også lunsj på skolen som da var hamburger. En finfin skoledag.

På kvelden dro vi først for å høre en konsert med et band som spilte Pink Floyd musikk. Det var tydeligvis den store happeningen i Rio Cuarto, men for meg som er oppvokst med Moldejazz, var vel dett mer på nivå med "Scenen er din". Neida, det var greit nok altså:-)

Etter konserten dro vi til Ce for å spise "taco". For meg var det ikke taco, men wok i lefse. Liker den norske tacoen best altså, selv om det egentlig ikke kan sammenliknes. Sent, veldig sent dro vi på diskotek.

Alt i alt har studentenes dag (og dagen før) vært en suksess, selv om jeg faktisk skulle ønske det var litt kaldere. Herregud, sa jeg nettopp det!?!? Apropos "sa jeg nettopp det!?!", i dag tenkte jeg "tenkte jeg nettopp det!?!". Jeg tok meg selv i å synes at to kuler med is og en flaske med vann på kafé var dyrt når det kostet 15 kr. Jeg kan aldri flytte tilbake til Norge. Og apropos Norge. På søndag fikk familien min smake brunost, noe som falt veldig i smak. Nesten litt dumt, siden jeg hadde håpet på å få den for meg selv. Hehehe

Osteskjæreteknikken innlæres

Alle samles rundt brunosten

I morgen Blir det shopping med Megan fra USA. Det trengs flere klær i klesskapet NÅ!

I tillegg må jeg slenge med en litt morsom historie. På mandag skulle vi ha gym(kan ikke kalles gym egentlig), og de andre treningsbuksene mine var til vask, så da måtte løpetightsen på. Jeg skjønte fort at løpetights enda ikke var helt populært her enda, ettersom jeg ble spurt om jeg hadde på meg våtdrakt. VÅTDRAKT! Så der trodde hele skolen at jeg gikk med våtdrakt.